Hvorfor ble middelalderfolket sint etter svartedauden?

Svartedauden var en byllepest-pandemi som feide gjennom Europa og Asia på 1300-tallet. Pandemien anslås å ha drept mellom 75 og 200 millioner mennesker, eller omtrent en tredjedel av befolkningen i Europa.

Etter svartedauden var det utbredt sinne og harme blant de overlevende. Dette skyldtes en rekke faktorer, inkludert:

* Økonomisk dislokasjon: Svartedauden forstyrret økonomien og forårsaket utbredt arbeidsledighet og fattigdom. Mange mennesker mistet hjemmene og levebrødet, og noen ble til og med tvunget til å ty til kannibalisme.

* Sosial omveltning: Svartedauden førte til et sammenbrudd av sosial orden. Det tradisjonelle sosiale hierarkiet ble forstyrret, og mange begynte å stille spørsmål ved kirkens og adelens autoritet.

* Religiøs forfølgelse: Svartedauden ble ofte sett på som en straff fra Gud for menneskehetens synder. Dette førte til omfattende forfølgelse av jøder og andre minoritetsgrupper, som ofte fikk skylden for pesten.

* Politisk ustabilitet: Svartedauden førte også til politisk ustabilitet. Mange regjeringer ble styrtet, og det var utbredt vold og uro.

Sinne og harme som fulgte svartedauden var en viktig faktor i utbruddet av hundreårskrigen, som varte fra 1337 til 1453. Krigen var en ødeleggende konflikt som svekket Europa ytterligere og bidro til den sosiale, økonomiske og politiske endringer i senmiddelalderen.