Dopamin er en nevrotransmitter involvert i oppmerksomhet, fokus, motivasjon og belønningsbehandling. Det spiller en avgjørende rolle i å forsterke atferd som fører til positive resultater og forme læring og atferd.
Studier har funnet lavere nivåer av dopamin i hjernen til personer med ADHD sammenlignet med de uten tilstanden. I tillegg har personer med ADHD ofte variasjoner i genene som koder for dopaminreseptorer og transportører, noe som påvirker hvordan dopaminsignaler overføres i hjernen.
Mangelig dopaminsignalering antas å bidra til symptomene på ADHD. For eksempel:
1. Uoppmerksomhet: Dopamin hjelper med å fokusere og opprettholde oppmerksomhet. Lave dopaminnivåer kan gjøre det utfordrende å konsentrere seg og filtrere bort distraksjoner, noe som fører til uoppmerksomhet.
2. Impulsivitet: Passende nivåer av dopamin hjelper til med å kontrollere impulser. Mangelfull dopaminsignalering kan svekke impulskontroll, noe som resulterer i impulsiv atferd som ofte sees ved ADHD.
3. Hyperaktivitet: Dopamin er involvert i å regulere aktivitetsnivået. Ved ADHD kan utilstrekkelig dopamin føre til overdreven motorisk aktivitet.
4. Belønningsbehandling: Dopamin spiller en rolle i belønningsveier. Lavt dopamin kan redusere evnen til å oppleve glede som svar på belønninger, noe som ytterligere kan forverre oppmerksomhets- og motivasjonsvansker.
Behandlingsalternativer for ADHD innebærer ofte økende dopaminnivåer i hjernen. Dette oppnås vanligvis gjennom medisiner som metylfenidat (Ritalin) og amfetamin/dekstroamfetamin (Adderall). Disse stimulantene øker mengden dopamin tilgjengelig i synapsene, og øker fokus, oppmerksomhet og kontroll over impulsiv atferd.
Det er viktig å merke seg at koblingen mellom ADHD og dopamin er kompleks. Mange andre faktorer, både genetiske og miljømessige, bidrar sannsynligvis til utviklingen og alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer. Ytterligere forskning er nødvendig for å fullt ut belyse rollen til dopamin og andre nevrotransmittere i ADHD.