1. Adferdskompensasjon :Personer med voksen ADHD kan vise atferd eller utvikle strategier for å kompensere for vanskene sine. For eksempel:
- De kan være overdrevent organiserte ved å bruke planleggere, lister og påminnelser.
– De kan etterligne atferden til nevrotypiske individer de observerer.
2. Emosjonell kontroll :Maskering kan kreve undertrykkelse av genuine følelser og reaksjoner for å samsvare med sosiale forventninger.
– Dette kan føre til følelsesmessig utmattelse og en frakobling fra ens sanne jeg.
3. Perfeksjonisme og høye standarder: For å kompensere for antatte mangler kan noen individer strebe etter perfeksjon og påtvinge seg selv urealistiske standarder.
- Dette kan forårsake intenst press, angst og skuffelse når perfeksjon ikke er oppnåelig.
4. Sosial maskering: Det innebærer å justere sin atferd for å "passe inn" sosialt, selv om det kanskje ikke er autentisk eller behagelig.
- Personer med ADHD kan maskere seg ved å undertrykke hyperaktiv atferd eller stimulering (gjentatte bevegelser eller lyder som hjelper med selvregulering) for å unngå å trekke oppmerksomhet eller bli dømt.
5. Maskeringsforskjeller: Personer med ADHD kan prøve å undertrykke eller skjule egenskaper som vanligvis er assosiert med nevromangfold.
– Å maskere forskjeller er utmattende, da det innebærer å hele tiden overvåke ens oppførsel og følelser.
6. Frykt for å bli oppdaget :Maskering kan stamme fra frykt for å avsløre "ekte" ADHD-symptomer og møte potensiell kritikk, dømmekraft, misforståelser eller diskriminering.
7. Interne kamper: Til tross for innsatsen kan maskering skape en intern konflikt mellom ens autentiske selv og de opplevde samfunnsnormene.
– Det kan føre til utbrenthet, lav selvtillit, og en følelse av uekthet.
Maskering kan være en følelsesmessig belastende strategi som kan skape flere utfordringer i det lange løp. Å gjenkjenne tegnene på maskering og søke profesjonell støtte for ADHD kan gi individer mulighet til å omfavne sitt sanne jeg og finne alternative strategier for å håndtere symptomene sine.