Medikamenter for å forebygge allergiske reaksjoner (profylaktisk bruk) skiller seg fra akutte behandlinger.
1. Antihistaminer (H1-blokkere)
- 2. generasjon (foretrukket): Cetirizin, loratadin, feksifenadin, levocetirizin — mindre sedasjon, 24t dosing
- 1. generasjon: difenhydramin, klorfeniramin — sedativ, antikolinerg, kortere varighet
- Rute: Oral, intranasal (azelastin, olopatadin), oftalisk
- Mekanisme: Kompetitiv H1-reseptorblokkade → forhindrer histamin-effekter
2. Mastcelle-stabilisatorer
- Kromoglynnatrium (nasal, oftalisk, inhalert)
- Nedokromil
- Mekanisme: Forhindrer Ca²⁺-innstrømning → inhibiterer degranulasjon → blokkerer histamin/leukotrien-frigjøring
- Bruk: Profylaktisk (før eksponering); ikke for akutte symptomer (sakt debut)
- Ofte kombinert med antihistaminer
3. Intranasale kortikosteroider (INS)
- Flutikason, mometason, budesonid, triamcinolon
- Mest effektive for allergisk rinit forebygging + behandling
- Reduserer inflammasjon, slemhinne-hyperreaktivitet
- Debut: timer–dager; maks effekt 1–2 uker
- Første linje for persisterende symptomer
4. Leukotrien-reseptorantagonister
- Montelukast — for astma + allergisk rinit
- Blokkerer cysteinyl-leukotrien-reseptorer
5. Immunterapi (Sykdomsmodifiserende)
- SCIT (allergisprit): 3–5 år; induserer toleranse
- SLIT (sublinguale tabletter/dråper): Gress, ambrosia, hushusmidd; hjemmebasert
- Eneste behandling som endrer sykdomsforløp
6. Biologiske legemidler (Alvorlig refrakter)
- Anti-IgE (omalizumab), anti-IL4/13 (dupilumab), anti-TSLP (tezepelumab)
- For alvorlig astma, kronisk rinosinuit med polypper, atopisk dermatitt
Trinnvis terapi: unngåelse → antihistamin/INS → legg til mastcelle-stabilisator/LTRA → immunterapi → biologiske. Individualiser med allergolog.