1. Bronkokonstriksjon: Musklene rundt luftveiene (bronkiene) trekker seg sammen, noe som får luftveiene til å smale inn og gjør det vanskeligere for luft å strømme gjennom. Dette er hovedårsaken til pustevansker og hvesing som oppleves under et astmaanfall.
2. Betennelse: Luftveiene blir betente, noe som fører til hevelse, økt slimproduksjon og ytterligere innsnevring av luftveiene. Betennelsen er forårsaket av frigjøring av inflammatoriske mediatorer som histamin, leukotriener og cytokiner.
3. Økt slimproduksjon: Cellene i luftveiene produserer store mengder tykt, klebrig slim. Dette slimet tetter igjen de innsnevrede luftveiene, hindrer luftstrømmen ytterligere og gjør det vanskeligere å puste.
4. Hoste: Kroppens naturlige respons på irritasjon og obstruksjon forårsaket av astma er hoste. Hoste kan bidra til å fjerne noe av slimet og rense luftveiene, men det kan også være slitsomt og irritere luftveiene ytterligere.
5. Rask pust: I et forsøk på å få mer luft inn i lungene, kan personen puste raskere og grunnere. Denne raske pusten kan føre til ytterligere tretthet og ubehag.
6. Tetthet i brystet: Kombinasjonen av bronkokonstriksjon, betennelse og økt slimproduksjon kan føre til en følelse av tetthet eller trykk i brystet. Dette er fordi luftveiene er begrenset, noe som gjør det vanskelig for luft å bevege seg inn og ut av lungene.
7. Kortpustethet: Som et resultat av de innsnevrede luftveiene og økt luftstrømmotstand, opplever personen kortpustethet eller dyspné. Dette er en følelse av å ikke få nok luft inn i lungene.
Hvis et astmaanfall er alvorlig, kan det føre til en betydelig reduksjon i luftstrømmen, farlig lave oksygennivåer i blodet og potensiell respirasjonssvikt. Det er viktig for personer med astma å ha en handlingsplan for astma og å vite når de skal bruke sine hurtiglindrende medisiner (bronkodilatatorer) og oppsøke lege hvis symptomene deres forverres eller ikke reagerer på medisiner.