Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse av Emosjonell Prosessering ved Autisme: Kjennetegn og Utfordringer

Innledning

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som involverer sosiale, kognitive og emosjonelle defisitter i hjernen. Den kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til debilitating og inkluderer et spekter av relaterte forstyrrelser som ADHD og Aspergers syndrom. Autistiske mennesker har vansker med å prosessere følelser og kan derfor vise anormale emosjonelle reaksjoner på ulike stimuli.

Angst og frykt

På grunn av en forhøyet sensitivitet for lyd, berøring og annen sensorisk inngang, er mennesker med autisme mer sannsynlige til å vise anormale nivåer av frykt for ting neurotypiske mennesker finner utruende. Lyden av en røykdetektor, for eksempel – en mindre irritasjon for de fleste – kan få et autistisk barn til å dekke ørene sine og gråte eller løpe bort i frykt.

Mennesker med autismespekterforstyrrelser er mer sannsynlige til å lide av spesifikke og sosiale fobier enn sine neurotypiske jevnaldrende. Ifølge Springerlink.com, er autistiske barn mer sannsynlige å ha medisinske og situasjonsbaserte fobier enn andre lik aldrede forsøkspersoner, og deres fobier er mer tett knyttet til spesifikke problemeratferd enn de neurotypiske barns.

Sosiale defisitter

Et av de definerende trekkene ved autisme er manglende utvikling av adekvate sosiale ferdigheter. Dette symptomet ser ut til å ha røtter i de delene av hjernen ansvarlige for emosjon. Ifølge Dawn Neumann, Ph.D, kan evnen til å ikke automatisk forstå en annen persons emosjonelle tilstand basert på ansiktsuttrykk, stemmetone og kroppsspråk bidra til de sosiale defisitene sett ved autisme, liksom sjenerteten som ofte karakteriserer forstyrrelsen.

Emosjonell ustabilitet

Autistiske mennesker viser ofte tegn på emosjonell ustabilitet, som uprovokert gråt, raseriutbrudd og dramatiske humørsvingninger. Disse utbruddene kan bli forårsaket av forvirring i sosiale situasjoner eller av sensoriske stimuli som overvelder hjernen. Hyppig opplever mennesker med ASF frustrasjon over sin evne til å artikulere følelser og ønsker, som kan føre til sammensbrudd og uprovokerte utbrudd. Følelser av kjedsomhet og understimulering kan også føre til emosjonelle sammenbrudd i enkelte tilfeller.

Depresjon

Depresjon er en vanlig komorbid tilstand hos mennesker med autisme. Ifølge Autism: The International Journal of Research and Practice, er autistiske mennesker i høyere risiko for depresjon og andre stemningslidelser enn den generelle befolkningen. Symptomer på depresjon inkluderer lav energi, tap av interesse for hobbyer, følelser av håpløshet og lav selvverdi.

Depresjon har både fysiologiske og miljømessige faktorer. Mennesker med ASF kan oppleve depresjon som et resultat av avvisning fra jevnaldrende, mislykkede forsøk på vennskap og frustrasjoner som kommer med kommunikasjons- og sosiale vansker.

Unngå negative følelser

Fordi autisme kan forårsake sensorisk overbelastning, er det viktig å hjelpe påvirkede mennesker til å føle at de har en sans for kontroll over sitt umiddelbare miljø. Unngå situasjoner der høye lyder, sterke lukter og andre potensielt overveldende sensoriske stimulier er sannsynlig å være til stede, og øv stressreduksjonsteknikker som dyp pust for å håndtere dem når de oppstår.

Å oppmuntre sunn kommunikasjon og lære empati kan hjelpe autistiske mennesker til å bedre forstå sine egne følelser og andres emosjoner. Øv på passende sosiale atferdsmønstre og fokusér på å bygge selvtillit basert på individuelle styrker og talenter.

Praktiske tiltak for foreldre/fagfolk

  • Emosjonscoaching: Navngi følelser ("Jeg ser at du er sint"), valider, veiled til coping
  • Visuelle støtter for følelser: Følelsestermometer, bilder, apps (f.eks. "Zones of Regulation")
  • Sensorisk diett: Planlagte pauser, tungdeppe, bevegelse, ro-hjørne
  • Kognitiv atferdsterapi (KAT) tilpasset autisme – for angst/depresjon
  • Medisinering ved behov (SSRI, humørstabilisatorer) – ved alvorlig komorbiditet
  • Styrkebasert tilnærming: Bygg på interesser og talenter for selvverdi
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt