En herniated disk (nucleus pulposus trenger gjennom annulus fibrosus) kan komprimere nervrøtter → radikulopati (iskias) eller ryggmarg (myelopati). De fleste forbedres uten kirurgi.
Trinnvis håndtering
- Nøyaktig diagnose: Anamnese (dermatomalsmerte, talg, svakhet), nevrologisk undersøkelse, MRI (gullstandard). Røntgen/CT for bein.
- Konservativt først (6–12 uker):
- Aktivitetsmodifikasjon: Unngå forverrende (bøying, løfting, sitting >30 min). Relativ hvile – ikke seng hvile.
- Medikamenter: NSAID, kort kur orale steroid (tapering), nevropatiske medikamenter (gabapentin, duloksetin), muskelavslappende (akutt).
- Fysioterapi: McKenzie-eksjensjon, core-stabilisering, nerv-glides, holdning, traksjon.
- Epidural steroidinjeksjon (ESI): Transforaminal/Interlaminær. Reduserer inflammasjon → smertelindring → muliggjør FT. ~50–75 % svarer.
- Røde flagg for akutt kirurgi:
- Cauda Equina Syndrom: Sadelanestesi, tarm/blære inkontinens/retensjon, bilateral ben-svakhet. NØD.
- Progressivt motorisk deficit (fotløft forverres).
- Uutholdelig smerte trotz 6+ uker multimodal behandling.
- Elektiv kirurgi (Mikrodisketomi / Endoskopisk):
- Persisterende radikulopati >6–12 uker + konkordant MRI + feilet konservativ.
- Høy suksess for bensmerte (85–90 %); mindre for ryggsmerte.
- Risikoer: Dura-rivning, infeksjon, residiv (5–15 %), ustabilitet.
- Langsiktig: Core-trening, ergonomikk, vektkontroll, røykeslutt forhindrer residiv.
Kirurgi er et verktøy, ikke et fiasko. Tidspunkt og pasientutvelgelse er nøkkelen. De fleste trenger det aldri.