Diabetes er en sykdom som påvirker millioner verden over, preget av forhøyde glukosenivåer. De mest vanlige typene er type 1 og type 2.
Årsaken er ukjent, men genetisk predisponering, miljøfaktorer og virale utløsere spiller inn. Immunsystemet angriper betacellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin – hormonet som transporterer glukose inn i cellene for energi.
Når betacellene skades, blir de inaktive eller produserer svært lite insulin (»honeymoon-fasen«). Resultatet er farlig høye glukosenivåer i blodet.
En alvorlig komplikasjon ved ubehandlet diabetes. Høyt blodsukker over tid tvinger kroppen til å brenne fett for energi, noe som produserer ketoner (syrer). Hoge ketonnivåer blir giftige og kan føre til koma og død.
Standardbehandling er daglige syntetiske insulin-sprøyter (rDNA). Leveres via sprøyte, penn eller pumpe. To former:
Over 20 typer finnes i USA; endokrinolog velger mest egnet.
Karbohydrater brytes ned til glukose, som med insulin blir til ATP (energi). For lite insulin → hyperglykemi; for mye → hypoglykemi. Ved hypoglykemi er karbohydrater nødvendige for å kompensere eksess insulin.