Type 2 diabetes (T2D) skyldes samspill mellom genetisk sårbarhet og miljømessige utløsere. Arvbarhet ~40–70 %.
Genetisk arkitektur
- Polygenisk: >400 lokuser identifisert (GWAS); hver gir liten risiko (OR 1,05–1,2).
- Nøkkelgener: TCF7L2 (sterkest), PPARG, KCNJ11, FTO (via fedme).
- Ikke deterministisk: høy genetisk risiko + sunn livsstil = lavere absolutt risiko enn lav genetisk risiko + fedme.
Modifiserbare risikofaktorer
- Overvekt/fedme (sentral adipositet) – sterkest driver.
- Fysisk inaktivitet.
- Kosthold: høyt raffinert karbohydrat, tilsett sukker, mettede fedtsyrer, prosessert kjøtt; lavt fiber, helkorn.
- Søvnmangel, sirkadian forstyrrelse.
- Røyking, høyt alkohol.
Ikke-modifiserbare risikoer
- Alder ≥45 (økende med alder).
- Familiehistorie (1. grad slektning: 2–6× risiko).
- Etnisitet: høyere prevalens i svarte, hispaniske, urfolk, asiatiske, stillehavsfolk.
- Graviditetsdiabetes-historikk, PCOS.
Forebygging (Evidensbasert)
- DPP/DPPOS-studie: 5–7 % vektreduksjon + 150 min/uke moderat aktivitet → 58 % reduksjon i T2D-forekomst over 3 år; varig.
- Mediterrane/DASH/plantebaserte kosthold.
- Metformin for høy risiko (BMI ≥35, alder <60, GDM-historikk) – 31 % reduksjon.
- Screening: ADA anbefaler testing ved 35, eller tidligere med risikofaktorer.
Genetisk testing ikke rutinemessig anbefalt; livsstilsintervensjon gavner alle risikostrata.