Alkohol utøver dose- og varighetsavhengige effekter på insulin-sensitivitet.
Akut moderat forbruk (1–2 standardenheter)
- Økert insulin-sensitivitet midlertidig.
- Mekanismer: økt insulinsekreksjon (pankreas β-celle stimulering), redusert glukagon, forbedret GLUT4-translokasjon i muskler og fettvev via AMPK/insulin-signaling baner.
- Kan senke postprandial glukose ved type 2 diabetes.
Kronisk tungt forbruk (>3 enheter/dag kvinner, >4 menn)
- Induserer insulinresistens og øker type 2 diabetes risiko.
- Mekanismer: oksidativ stress, mitokondriell dysfunksjon, inflammasjon (TNF-α, IL-6), ektopisk lipiddeponering i lever og muskel, tarm-dysbiose, lav adiponektin.
- Alkoholskadet pankreatitt kan føre til sekundær diabetes.
Klinisk veiledning
- For pasienter med diabetes: hvis drikke, gjør det med mat, overvåk glukose, begrens til ≤1 enhet/dag (kvinner) eller ≤2 (menn).
- Avhold foretrekkes for de med dårlig glykemisk kontroll, nevropati, eller historie med hypoglykemi-ubevissthet.
- Alkohol gir tomme kalorier (7 kcal/g) → vektøkning → forverrer insulinresistens.