En behovskartlegging (needs assessment) er en systematisk prosess for å måle omfanget av et bestemt behov i en målgruppe i forhold til en tjeneste. Den gir tjenesteydere grunnlag for å tilpasse tilbudet best mulig. Fokuset defineres av valgt metode, som gir retning for tjenestedesign.
Uavhengig av felt (helse, rus, utdanning, finanser) er kjerneformålet å svare på:
Lik en elevkartlegging som viser styrker og svakheter, avdekker behovskartlegging hva en befolkning trenger – og hvordan det kan dekkes.
Små, utvalgte grupper fra målgruppen intervjues om hvordan tjenesten best kan tilpasses.
Enkelpersoner utvalgt ut fra strenge kriterier (erfaring, demografi) intervjues grundig.
Åpne møter der alle i målgruppen kan delta.
Standardiserte spørsmålssett sendt til store deler av målgruppen.
De beste kartleggingene kombinerer ofte metoder: spørreundersøkelse for bredde + fokusgrupper/dybdeintervjuer for dybde. Valget avhenger av ressurser, tid, art av tjeneste og målgruppe.
Resultatet bør gi: prioritert liste over behov, anbefalte tiltak, ressursbehov, indikatorer for oppfølging. Uten implementeringsplan har kartlegging liten verdi.
Rusavhengighet
Forstå hoste etter røykeslutt: Hva du kan forvente og hvorfor det er et godt tegn
Familiekontrakter for avhengighetsrestitusjon: Grenser og støtte
Din guide til narkotikavhengighetsutbedring: Et trinn-for-trinn tilnærming
Gratis rusmiddelrehabiliteringsalternativer og økonomisk bistand - [År]