Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse av alkoholavhengighet: Risikofaktorer og sårbarhet

Alkoholavhengighet kan oppstå når som helst

Selv om alkoholavhengighet ofte utvikles i ungdommen eller barndommen, kan den manifesteres når som helst i livet. Alkoholavhengighet (alkoholisme) defineres i DSM-IV (American Psychiatric Association) som en utviklingssykdom preget av misbruk og avhengighet av etanol. Som med mange sykdommer varierer sårbarheten fra person til person, men det finnes flere risikofaktører som øker sannsynligheten.

Tidig bruk

Forskning viser at risikoen for misbruk/avhengighet øker jo tidligere en person begynner å drikke. En studie i JAMA (2003) viser at motif for tidlig drikke kan være genetisk predisposisjon, familiemiljø, barnemishandling eller andre biologiske/sosiale faktorer. Uavhengig av årsak er tidlig alkoholbruk en sterk prediktor for senere avhengighetsproblemer.

Hjemmemiljø

Miljøet man vokser opp i påvirker atferd livslangt. Barndomseksponering for avhengighet er spesielt påverkende da barn er impressionable. National Institute on Drug Abuse (NIDA) understreker at hjemmemiljøet – spesielt relasjoner og interaksjoner med foreldre – er den viktigste innflytelsen: familiemedlemmer med rus/alkoholproblemer øker barnets risiko for lignende problemer.

Sosialt miljø

Utenfor hjemmet påvirker venner og klassekammerater sterkt. Ifølge NIDA utøver sosiale jevnaldrende og skolebekjente størst innflytelse på ungdommers atferd. Alkoholdrikkende jevnaldrende kan overbevise andre til å prøve alkohol og oppmuntre vaner, uavhengig av predisposisjon. Dårlig skoleprestasjon og utilstrekkelige sosiale ferdigheter øker også risikoen.

Biologisk rammeverk

Biologien legger grunnlaget for sårbarhet. Betydelig forskning støtter at alkoholisme arves. Tidsskrifter som Alcohol Health & Research World (1978), Journal of American Psychology (1988) og JAMA (1992) presenterer data som viser genetikks rolle: 40–60 % av sårbarheten bestemmes av genetiske faktorer (genuttrykk og miljøets effekt på dette). Kjønn, etnisitet og psykisk helse er andre biologiske faktorer som øker risiko for enkelte.

Ekspertinnsikt

Individer kan øke egen risiko uavhengig av genetikk, miljø eller tidlig eksponering. Studier med hjerneskanning (Science & Practice Perspectives, 2007) viser at beslutningen om å bruke alkohol ofte er frivillig, men etterpå kan bruken skade evnen til selvkontroll. Alkohol og rusmidler gir fysiske endringer i hjerneområder ansvarlige for beslutningstaking, dommekraft, hukommelse, læring og atferd. Denne biokjemiske endringen bidrar til de tvangsfulle og skadelige atferdene ved avhengighet.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt