Helse og Sykdom
1. Øyet som moralsk samvittighet:Fortellerens repeterende beskrivelser av den gamle mannens «onde øye» antyder en moralsk dimensjon. Øyet representerer fortellerens underbevisste erkjennelse av sine egne onde intensjoner og handlinger. Det fungerer som en konstant påminnelse om skyldfølelsen hans, og får ham til å føle seg overvåket og dømt.
2. Haunting Presence:Fortelleren hevder at den gamle mannens øye hjemsøker ham, noe som antyder at øyet har fått et eget liv. Denne hjemsøkende tilstedeværelsen antyder at fortelleren ikke er i stand til å unnslippe konsekvensene av sin forbrytelse. Øyet blir et symbol på fortellerens indre uro og psykologiske nød.
3. Paranoia og frykt:Fortellerens besettelse av øyet avslører hans paranoia og ekstreme frykt. Han oppfatter øyet som et levende vesen som besitter et truende blikk. Denne paranoiaen gjenspeiler hans dårlige samvittighet og frykten for å bli oppdaget eller straffet for sine handlinger.
4. Tap av tilregnelighet:Etter hvert som historien skrider frem, intensiveres fortellerens fiksering på øyet, noe som indikerer hans forverrede mentale tilstand. Hans beskrivelse av øyet blir mer levende og hallusinatorisk, noe som tyder på at grepet hans om virkeligheten glir bort.
5. Symbol på død og dom:Øyet kan tolkes som et symbol på død og dom. Den representerer fortellerens frykt for å bli avslørt og utsatt for samfunnsmessig eller guddommelig dom for sin forbrytelse. Øyet fungerer som en konstant påminnelse om fortellerens uunngåelige fall og fremkomst.
I hovedsak fungerer øyet i "The Tell-Tale Heart" som et kraftig symbol som innkapsler fortellerens skyldfølelse, paranoia og moralske avstamning, noe som til slutt fører til hans psykologiske sammenbrudd og tilståelse.