Fedme induserer en protrombotisk, proinflammatorisk, endotel-dysfunksjonstilstand som påvirker blodstrømmen på hvert vaskulært nivå.
Mekanismer for strømningspåvirkning
- Økt blodvolum: Høyere krav til hjerteutkast → eksentrisk venstre ventrikkelhypertrofi → diastolisk dysfunksjon → HFpEF.
- Hyperviskositet: ↑ Fibrinogen, lipider, erytrocyttemasse → ↑ skjærstress, endotelaktivering.
- Endoteldysfunksjon: ↓ NO-tilgjengelighet (oksidativ stress, ADMA, inflammasjon) → nedsatt vaskulær dilatasjon, protrombotisk fenotype.
- Kronisk inflammasjon: Fettvev (spesielt viszeralt) utskjeler IL-6, TNF-α, leptnin, resistin → vaskulær inflammasjon, insulinresistens.
- Strukturell ombygging: Arteriell stivhet (↑ pulsbølgehastighet), intima-media-tykkelse, mikrovaskulær rarefaksjon.
- Hypertensjon: Sympatisk overaktivitet, RAAS-aktivering, renal kompresjon → økt afterload, LVH.
- Protrombotisk tilstand: ↑ PAI-1, fibrinogen, vWF, trombocytreaktivitet → VTE, hjerneslag, hjerteinfarkt.
- Mikrosirkulasjonsdysfunksjon: Kapillær rarefaksjon, nedsatt vasomotion → vevhypoksie, insulinresistens, nedsatt sårheling.
Kliniske konsekvenser
- Koronar hjertekar-sykdom (akserert aterosklerose)
- Hjerteinsuffisiense (HFpEF > HFrEF)
- Forkammerflimmer (forkammerforstørrelse, inflammasjon)
- Hjerneslag (trombotisk, kardioembolisk)
- Perifer arteriell sykdom
- Venøs tromboemboli (2–3× risiko)
- Erektil dysfunksjon (endotelmarkør)
Reversibilitet
- Vekttap (5–10%) → ↑ NO, ↓ inflammasjon, ↓ blodtrykk, ↓ VTE-risiko.
- Trenering → ↑ kapillærtetthet, ↑ NO, ↓ viszeralt fett.
- Bariatrisk kirurgi → dramatisk vaskulær forbedring.
Fedme er en systemisk vaskulær sykdom. Behandling av den gjenoppretter strømmen.