Under respirasjon passerer luft gjennom nesehulen eller munnhulen og beveger seg nedover svelget. Samtidig, under svelging, kommer maten inn i munnhulen og drives bakover av tungen mot svelget.
Ved krysset mellom svelget er det en liten flik av vev som kalles epiglottis. Under svelging beveger epiglottis seg for å dekke åpningen av strupehodet, og forhindrer at mat kommer inn i luftveiene. Dette sikrer at maten ledes inn i spiserøret og ikke hindrer luftveiene. Refleksmessig stopper pusten midlertidig midlertidig under svelging for å lette en trygg vei for mat inn i fordøyelsessystemet.
Når svelgingen er fullført, går epiglottis tilbake til hvileposisjon, slik at luft kan strømme fritt inn i strupehodet og lungene.
Riktig koordinering mellom luftveiene og fordøyelsessystemet er avgjørende for å forhindre aspirasjon, som er utilsiktet inntrengning av mat, væsker eller spytt i luftveiene. Denne koordineringen oppnås gjennom et komplekst samspill av muskler, nerver og sensoriske reseptorer i svelget og omkringliggende strukturer.