Hvordan fordøyes brød i kroppen?

Brød er en hovedmat i mange kulturer og er laget av korn som hvete, rug og bygg. Hovedkomponenten i brød er stivelse, et komplekst karbohydrat som brytes ned til glukose, et enkelt sukker, under fordøyelsen. Her er en trinnvis oversikt over hvordan brød fordøyes i kroppen:

1. Masticering :Når du spiser brød, tygger du det i munnen, og bryter det ned i mindre biter. Dette øker overflaten på brødet, slik at enzymer kan virke mer effektivt.

2. Spytt amylase :Spytt, produsert i munnen, inneholder et enzym som kalles spyttamylase. Amylase starter den kjemiske nedbrytningen av stivelse ved å bryte den ned til mindre polysakkarider og oligosakkarider.

3. Svelging :Det tyggede og delvis fordøyde brødet svelges og går ned i spiserøret og inn i magen.

4. Gastrisk fase :I magen bidrar det sure miljøet og kjernevirkningen til å bryte ned brødet ytterligere. Saltsyre denaturerer proteiner i brødet, noe som gjør dem mer utsatt for enzymatisk fordøyelse.

5. Utskillelse av enzymer :Magen frigjør også et enzym kalt pepsin, som starter fordøyelsen av proteiner i brødet. Pepsin er imidlertid bare effektivt under sure forhold.

6. Chyme :Den delvis fordøyde blandingen av brød, magesaft og fordøyelsesenzymer omtales som chyme.

7. Tynntarm :Kymmen beveger seg fra magen og inn i tynntarmen. Bukspyttkjertelen frigjør enzymer som amylase i bukspyttkjertelen, protease og lipase til tynntarmen.

8. Bukspyttkjertelamylase :Bukspyttkjertelamylase bryter ytterligere ned den gjenværende stivelsen til disakkarider som maltose og dekstriner.

9. Disakkaridaser :Tynntarmen produserer også enzymer kalt disakkaridaser, som maltase, isomaltase og laktase. Disse enzymene bryter ned disakkarider til monosakkarider, først og fremst glukose, galaktose og fruktose.

10. Absorpsjon :Produktene fra fordøyelsen, inkludert glukose (fra karbohydrater), aminosyrer (fra proteiner) og fettsyrer (fra fett), absorberes gjennom tynntarmens vegger inn i blodet.

11. Tykktarm :Ufordøyde komponenter i brød, som kostfiber, beveger seg inn i tykktarmen. Fiber gir bulk til avføringen og hjelper til med å regulere tarmbevegelsene.

12. Bakteriefermentering :Residentbakterier i tykktarmen fermenterer noen av de ufordøyelige fibrene og produserer gasser som hydrogen, metan og karbondioksid. Disse gassene kan bidra til flatulens og ubehag.

Til syvende og sist brytes karbohydratene i brød ned til glukose, og gir kroppen energi, mens proteiner og fett brytes ned til henholdsvis aminosyrer og fettsyrer for ulike kroppsfunksjoner og byggesteiner.