Helse og Sykdom
1. Reduksjon av jern :I magen reduseres jern (Fe3+) til jernholdig jern (Fe2+) av magesaft, nærmere bestemt saltsyre og enzymet mageaskorbinsyre (vitamin C). Denne reduksjonen er avgjørende for jernabsorpsjon.
2. Binding til mageproteiner: Når det er redusert, binder jernholdig jern seg til mageproteiner, som transferrin og laktoferrin. Disse proteinene bidrar til å beskytte jernet mot ytterligere oksidasjon og letter transporten til tynntarmen.
3. Transport til tynntarmen: Mageinnholdet, inkludert jern-proteinkompleksene, sendes til tynntarmen, først og fremst tolvfingertarmen.
4. Reduksjon og opptak av børstekanter: I tolvfingertarmen inneholder børstegrensemembranen til enterocytter (tarmceller) spesifikke proteiner som letter absorpsjonen av jernholdig jern. Disse proteinene inkluderer den divalente metalltransportøren 1 (DMT1), som transporterer jern over børstegrensemembranen inn i enterocytten.
5. Intracellulær lagring og transport: Inne i enterocytten er jern lagret i ferritin, et protein som binder jern i en ikke-giftig form. Når kroppens jernlagre er lave, frigjøres jern fra ferritin og eksporteres ut av enterocytten til blodet.
6. Eksporter til blodet :Jern transporteres ut av enterocytten inn i blodet av et protein kalt ferroportin. Ferroportin er lokalisert på den basolaterale membranen til enterocytten og letter eksporten av jernholdig jern.
7. Oksidasjon og binding til transferrin: En gang i blodet oksideres jernholdig jern raskt tilbake til jern (Fe3+). Denne oksidasjonen forenkles av enzymet ceruloplasmin. Jernjern binder seg deretter til transferrin, et plasmaprotein som transporterer jern gjennom kroppen til ulike vev og celler.
Reguleringen av jernabsorpsjon er en kompleks prosess som involverer flere hormoner og reguleringsmekanismer. Kroppen kontrollerer jernabsorpsjonen tett for å opprettholde jernhomeostase og forhindre jernmangel eller jernoverskudd.
Fordøyelsen Helse