Fordøyelse er en koordinert, flerorganprosess som transformerer mat til absorberbare næringsstoffer og avfall. Her er den trinnvise reisen:
- Munn: Mekanisk nedbryting ved tygging; kjemisk innledning ved spyttamylase (karbohydrater) og lingual lipase (fedt). Bolusdannelse for svelging.
- Strupe: Peristaltisk transport (4-8 sekunder) via øvre og nedre strupesfinkter; ingen fordøyelse skjer.
- Mage: Magesaft (HCl, pepsinogen → pepsin) denaturerer proteiner → kym. Intrinsic factor for B12-absorpsjon. Kym frigis gradvis via pylorussfinkter.
- Tyndarm (duodenum, jejunum, ileum): Primært sted for fordøyelse og absorpsjon. Pankreatiske enzymer (lipase, proteaser, amylase) + galle (emulsifisering) virker på kym. Bursørens enzymer fullfører nedbryting. Villus/mikrovillus absorberer næringsstoffer til portablod (monosakkarider, aminosyrer) og lymfe (kylomikroner).
- Tyktarm (caecum, colon, rectum): Vann/elektrolytt-gjenvinning (1,5L/dag). Fermentasjon av mikrobiota produserer KFAs, vitamin K, biotin. Avføringsdannelse, lagring og defekasjon.
Sentrale integrasjonspunkter
- Nevroendokrin koordinasjon (CCK, sekretin, gastrin, GIP, motilin)
- Enterisk nervesystem («andre hjerne») orkestrerrer lokale reflexer
- Mikrobiom modulerer immunitet, metabolisme og tarm-hjerne-akse
Hvert segment har spesialisert anatomi og fysiologi – forstyrrelse i hvilket som helst stadie forårsaker karakteristiske malabsorpsjons- eller motilitetsforstyrrelser.