Proteindigestion er en koordinert, multi-organ-prosess som omdanner kostproteiner til absorbérbare aminosyrer og små peptider.
1. Mage: Initiering
- Mekanisk: Peristaltik blander mat med magesekret.
- Kjemisk: Parietalceller sekreserer HCl (pH 1,5–3,5) → denaturerer proteiner (opphever terseriær struktur), aktiverer pepsinogen → pepsin.
- Pepsin: Endopeptidase klyver interne peptidbindinger → store polypeptide. Optimalt pH 1,5–2,5.
- Magelipase/rennin: Mindre roller (fett, melkekoagulasjon).
2. Tynntarm: Hoveddigestion og absorpsjon
Duodenum:
- Pankreassaft: Trypsinogen → trypsin (via enterokinase) → aktiverer chymotrypsinogen, proelastase, prokarboksypeptidaser.
- Trypsin, chymotrypsin, elastase = endopeptidaser (klyver interne bindinger).
- Karboxypeptidaser A/B = eksopeptidaser (klyver C-terminale aminosyrer).
- Bikarbonat neutraliserer magesyra → pH 6–7 for pankreatiske enzymer.
Jejunum/ileum:
- Børstekant-enzym: Aminopeptidaser (N-terminale), dipeptidaser, tripeptidaser.
- Endelige produkter: Frie aminosyrer, dipeptider, tripeptider.
3. Absorpsjon
- Frie aminosyrer: Na⁺-avhengige co-transporter (flere systemer for sure, basiske, nevtrale, imino).
- Dipeptider/tripeptider: H⁺-avhengig PEPT1-transporter (høy kapasitet). Hydrolyseres intraceullært av cytosołpeptidaser.
- Villi/mikrovilli: Enorm overflate (~250 m²). Enterocyter → portalsirkulasjon → lever.
4. Lever og pankreas: Metabolsk regulering
- Lever: Deaminering, transaminering, ureasyklus (ammoniakk-detoks), proteinsyntese (albumin, koagulasjonsfaktorer), glukose/keton-produksjon fra aminosyrer.
- Pankreas: Insulin (fremmer proteinsyntese, aminosyruptak), glukagon (fremmer katabolisme).
Klinisk relevans
Pankreasinsuffisens (CF, kronisk pankreatitt) → fordøyelsesfeil → steatoré, kreatoré. Behandles med pankreatisk enzymersatzterapi (PERT). Hartnup-sykdom (nevtral AA-transportdefekt) → pellagra-lignende utslett. Cystinuri (dibasisk AA-transport) → nyrestein.