- Redusert immunitet: Et ikke-funksjonelt antistoff kan ikke binde seg til og nøytralisere antigener, noe som betyr at kroppen er mindre i stand til å bekjempe infeksjon. Dette kan føre til økt risiko for å utvikle sykdommer, som bakterie- og virusinfeksjoner.
- Autoimmunitet: I noen tilfeller kan ikke-funksjonelle antistoffer binde seg til kroppens eget vev, noe som fører til en autoimmun reaksjon. Dette kan forårsake en rekke symptomer, avhengig av det berørte vevet. For eksempel, hvis ikke-funksjonelle antistoffer binder seg til skjoldbruskkjertelen, kan det føre til utvikling av Graves sykdom, som er preget av en overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner.
- Betennelse: Ikke-funksjonelle antistoffer kan også utløse betennelse, som er en naturlig respons på skade eller infeksjon. Imidlertid kan kronisk betennelse skade vev og organer, og det er assosiert med en rekke sykdommer, som hjertesykdom, kreft og diabetes.
- Allergiske reaksjoner: I noen tilfeller kan ikke-funksjonelle antistoffer forårsake allergiske reaksjoner. Dette oppstår når antistoffene binder seg til allergener, som pollen eller støvmidd, og utløser frigjøring av histamin og andre inflammatoriske mediatorer. Allergiske reaksjoner kan variere fra milde (f.eks. nysing, rennende nese, kløende øyne) til alvorlige (f.eks. anafylaksi, som er en livstruende tilstand).
Alvorlighetsgraden av effektene av ikke-funksjonelle antistoffer avhenger av en rekke faktorer, inkludert typen antistoff, omfanget av dysfunksjonen og den generelle helsen til individet.
Forstyrrelser i immunsystemet
Når en vaksine brukes 3 dager før dens utløp er den fortsatt effektiv?