1. Vektorvalg :
- En vektor, som fungerer som en bærer eller leveringssystem, velges for å transportere det terapeutiske genet inn i målcellene. Vektorer kan være virus (som adeno-assosierte virus), plasmider, liposomer eller nanopartikler.
2. Genlevering :
- Vektoren som bærer det terapeutiske genet introduseres i pasientens målceller. Avhengig av sykdom og målcelletype, kan levering skje gjennom injeksjoner, inhalasjoner, ex vivo-behandling eller andre metoder.
3. Transduksjon eller integrasjon :
- En gang inne i målcellene, transduserer eller integrerer vektoren enten det terapeutiske genet inn i vertscellens DNA. Transduksjon resulterer i forbigående ekspresjon av det terapeutiske genet, mens integrering fører til langsiktig eller permanent genuttrykk.
4. Proteinproduksjon :
- Det terapeutiske genet levert til målcellen produserer det ønskede proteinproduktet som tidligere var mangelfullt eller fungerte feil. Dette restaurerte eller nylig introduserte proteinet kan korrigere en genetisk defekt, modulere immunrespons eller hemme sykdomsfremkallende veier.
5. Terapeutisk effekt :
– Som et resultat av funksjonell proteinproduksjon begynner cellene å fungere normalt eller viser modifisert atferd. Dette kan lindre sykdomssymptomer, bremse sykdomsprogresjonen, eller potensielt føre til en kur ved å adressere den underliggende genetiske årsaken.
Genterapi har et stort potensial for å behandle sykdommer som har begrensede konvensjonelle behandlingsmuligheter, spesielt genetiske lidelser, alvorlige immundefekter, arvelige netthinnesykdommer, visse kreftformer og noen nevrodegenerative tilstander. Imidlertid er genterapitilnærminger fortsatt under omfattende forskning og kliniske studier for å sikre deres sikkerhet, effektivitet og langsiktige effekter før utbredt klinisk anvendelse.