Helse og Sykdom
Selv om det ikke er noen sikker måte å forhindre Downs syndrom på, er det et par ting som kan gjøres for å redusere risikoen for å få et barn med tilstanden:
1. Avansert aldersscreening for mor:
Kvinner som er over 35 år har økt risiko for å få barn med Downs syndrom. Dette er fordi eggene til eldre kvinner er mer sannsynlig å ha kromosomavvik. Hvis du er over 35 år, snakk med legen din om screening for Downs syndrom.
2. Genetisk rådgivning
Hvis du har en familiehistorie med Downs syndrom eller hvis du er over 35 år, kan det være lurt å vurdere genetisk veiledning. En genetisk rådgiver kan hjelpe deg å forstå risikoen for å få et barn med Downs syndrom og kan diskutere alternativene som er tilgjengelige for deg.
3. Prenatal testing
Det finnes en rekke prenatale tester som kan brukes til å screene for Downs syndrom. Disse testene inkluderer:
- Prøvetaking av korionvillus (CVS):Denne testen utføres mellom 10 og 13 uker av svangerskapet. En liten prøve av vev tas fra morkaken og testes for kromosomavvik.
- Fostervannsprøve:Denne testen utføres mellom 15 og 20 uker av svangerskapet. En liten mengde fostervann trekkes ut av livmoren og testes for kromosomavvik.
- Ultralyd:En ultralyd kan brukes til å måle tykkelsen på nakkefolden på baksiden av babyens nakke. Hvis nakkefolden er for tykk, kan det indikere økt risiko for Downs syndrom.
- Blodprøver:Det finnes en rekke blodprøver som kan brukes til å screene for Downs syndrom. Disse testene måler nivåer av visse hormoner og proteiner i blodet.
4. Preimplantasjonsgenetisk diagnose (PGD)
PGD er en prosedyre som kan brukes til å velge embryoer som ikke har Downs syndrom. Denne prosedyren innebærer in vitro fertilisering (IVF) og genetisk testing av embryoene. Bare de embryoene som ikke har Downs syndrom blir implantert i livmoren.
Det er viktig å merke seg at ingen av disse metodene helt kan eliminere risikoen for å få et barn med Downs syndrom. De kan imidlertid bidra til å redusere risikoen og kan gi sjelefred til vordende foreldre.