1. Nervesystemet:
– Hypothalamus, som fungerer som kroppens termostat, oppdager et fall i kroppstemperaturen.
– Det trigger det sympatiske nervesystemet (SNS) til å sette i gang skjelvingsresponsen.
- SNS sender signaler gjennom nerver til skjelettmuskulaturen, og aktiverer den andre fasen av skjelving.
2. Muskulært system:
- Skjelettmuskulaturen mottar signalene fra nervesystemet og begynner å trekke seg sammen og slappe av raskt, og genererer varme.
- Denne ufrivillige muskelaktiviteten produserer vibrasjoner kjent som skjelving.
- Den økte muskelaktiviteten øker stoffskiftet og varmeproduksjonen.
3. Sirkulasjonssystemet:
– Det vasomotoriske senteret i hjernen aktiverer også sirkulasjonssystemet som en del av skjelvingsresponsen.
- Den trekker sammen blodårene i huden, omdirigerer blodstrømmen til vitale organer og reduserer varmetapet gjennom hudens overflate.
- Denne vasokonstriksjonen bidrar til å spare kroppsvarme og opprettholder en høyere kjernetemperatur.
4. Varmegenerering:
– Når musklene trekker seg sammen og slapper av, genererer de friksjon, som produserer varme.
– Den økte metabolske aktiviteten fra skjelving genererer også varme som et biprodukt.
- Kroppen bruker denne varmen til å heve den generelle temperaturen og gjenopprette termisk komfort.
5. Tilbakemelding og regulering:
– Når kroppstemperaturen stiger på grunn av skjelving, mottar hypothalamus signaler fra temperaturreseptorer i kroppen.
- Når ønsket temperatur er nådd, reduserer hypothalamus aktiveringen av SNS, reduserer skjelving og lar kroppstemperaturen stabilisere seg.
Oppsummert, når en person skjelver for å varme opp, starter nervesystemet muskelsammentrekninger gjennom det sympatiske nervesystemet. Muskelsystemet genererer varme gjennom raske muskelsammentrekninger, mens sirkulasjonssystemet omdirigerer blodstrømmen for å spare varme. Denne koordinerte responsen hjelper kroppen med å øke temperaturen og opprettholde homeostase under kalde forhold.