1. Diafragmatisk sammentrekning :Under trening øker pusteintensiteten, noe som fører til en større sammentrekning av mellomgulvsmuskelen. Membranen er den primære muskelen som er ansvarlig for inspirasjon og spiller en avgjørende rolle i å trekke luft inn i lungene. Ettersom membranen trekker seg sammen med mer kraft, beveger den seg ned og flater ut, slik at et større volum luft kan inhaleres.
2. Rekruttering av luftveismuskler :I tillegg til mellomgulvet rekrutteres andre åndedrettsmuskler, slik som interkostalmusklene mellom ribbeina, under trening. Disse musklene hjelper til med å heve brystkassen og utvide brysthulen ytterligere, noe som øker lungevolumet.
3. Økt respirasjonsfrekvens :Pustefrekvensen, eller antall pust per minutt, øker vanligvis under trening. Dette muliggjør hyppigere sykluser med innånding og utånding, noe som øker gassutvekslingen og møter kroppens økte oksygenbehov.
4. Redusert luftveismotstand :Trening kan forårsake en liten utvidelse av luftveiene, noe som fører til en reduksjon i luftveismotstanden. Denne reduserte motstanden gjør det lettere for luft å strømme inn og ut av lungene, noe som letter økt tidevannsvolum.
5. Økt blodstrøm til luftveismuskler :Under trening øker blodstrømmen til luftveismusklene, og gir dem mer oksygen og næringsstoffer. Denne økte blodstrømmen forbedrer musklenes evne til å trekke seg kraftig sammen og opprettholde det økte respirasjonsbehovet.
6. Åndedrettsdrift :Hjernens respirasjonssenter reagerer på økt stoffskifte under trening ved å stimulere åndedrettsmusklene. Denne økte respirasjonsdriften bidrar ytterligere til økningen i tidevannsvolumet.
Til sammen virker disse mekanismene sammen for å øke tidevannsvolumet betydelig under trening, og sikrer dermed at kroppen får tilstrekkelig oksygen og eliminerer karbondioksid for å opprettholde optimal fysiologisk funksjon og ytelse.