Mitralinsuffisens (MI) oppstår når mitralklaffen ikke lukker fullstendig under systole, noe som tillater blod til å flyte bakover fra venstre kammere (VK) til venstre formak (VF). Dette utløser en kaskade hemodynamiske endringer som til slutt byrder lungesirkulasjonen.
Patofysiologisk kaskade
- Systolisk bakstrøm: Blod regurgiterer inn i VF, forårsaker volum- og trykkoverbelastning.
- Venstre formak remodellering: Kronisk dilatasjon øker risiko for formaksflimmer og reduserer formakskomplians.
- Lungvenøs hypertensjon: Hevet VF-trykk overføres bakover til lungvenene.
- Lungekonsekvenser: Kapillærtrykk stiger, forårsaker transsudasjon og lungeødem (akutt) eller vaskulær remodellering (kronisk).
- Høyre kammere belastning: Økt lungedyretrykk øker HK etterbyrde, fører til hypertrofi og eventuell svikt i avansert sykdom.
Klinisk presentasjon
- Akutt MI (f.eks. korde-revne, papillarmuskel-infarkt): Brått lungeødem, hypotensjon, og kardiogen sjokk.
- Kronisk MI: Insidiøs debut av anstrengelsesdyspné, tretthet, ortopnoe, hjertetasjer fra formaksflimmer, og sene tegn på HK-svikt.
Alvorlighetsgradsvurdering
- Ekokardiografi vurderer vena contracta bredde, effektiv regurgitant orifisareal (EROA), regurgitant volum, VF/VK-dimensjoner, og lungedyretrykk (PASP).
- ACC/AHA Stadier A–D klassifiserer progresjon fra «i risiko» til alvorlig symptomatisk sykdom.
Behandlingsstrategier
- Medikamentell terapi: Retningslinjebasert medisinsk terapi for HFrEF (ACEi/ARB/ARNI, beta-blokkere, MRA, SGLT2-hæmmere), diuretika for kongesjon, og frekvenskontroll for formaksflimmer.
- Intervensjonell/Kirurgisk: Transkateter kant-til-kant reparasjon (TEER/MitraClip) for høyt kirurgisk risiko primær MI; kirurgisk reparasjon (foretrukket over erstatning) for alvorlig primær MI med symptomer eller VK-dysfunksjon.
Tidlig intervensjon bevarer høyre kammere funksjon ved å mildre lungesirkulasjonens hemodynamiske byrde.