Hjertet har fire klepper som sikrer enkeltrettet blodflyt gjennom hjertets kamre og ut i de store pulsårene. Hver åpnes og lukkes passivt i respons på trykkgradienter.
De fire klepperne
- Trikuspidalkleppen: Høyre formakk → høyre kammare (3 blader).
- Lungerkleppen: Høyre kammare → lungerkar (3 semilunære klapper).
- Mitralkleppen (bikuspidal): Venstre formakk → venstre kammare (2 blader).
- Aortakleppen: Venstre kammare → aorta (3 semilunære klapper).
Kleppesykdom: To fundamentale skader
- Stenose: Blader forstivner/smeltes sammen → fortrengt åpning → obstruert fremoverflyt → trykkbelastning på oppstrøms kammer.
- Regurgitasjon (insuffisiense): Blader klarer ikke å samle seg → bakover lekkasje → volumebelastning på oppstrøms kammer.
Blandete skader (stenose + regurgitasjon) er vanlige, spesielt ved revmatisk sykdom.
Vanlige etiologier
- Degenerativ/kalsifiserende (aldersrelatert) — aortastenose, mitralringkalsifisering.
- Revmatisk hjerte sykdom — mitralstenose, multivavlulær.
- Infeksiøs endokarditt — destruksjon, perforasjon, abscess.
- Kongenital — bikuspidal aortaklepp (1–2% av befolkningen), lungestenose.
- Funksjonell — ringdilatasjon fra ventrikulær remodeling (mitral/tricuspidal regurgitasjon ved hjertesvikt).
Symptomer
- Dyspnoe (belastnings → hvile), ortopnoe, PND
- Utmattelse, redusert treningskapasitet
- Brystsmerter (angina fra behovsisemi)
- Hjertebank (hjerteflimmer vanlig ved mitral sykdom)
- Synkope (kritisk aortastenose)
- Ødem, ascitt (høyre hjerte svikt)
Behandlingsspekter
- Medisinsk: Diuretika, vaskodilatatorer, frekvenskontroll (HF), antikoagulasjon (HF/mekanisk klepp), afterload-reduksjon (AR). Symptombehandling kun – fikser ikke klepp.
- Kirurgisk: Kleppereparasjon (foretrukket for mitral/tricuspidal) eller erstatning (mekanisk: holdbar, krever warfarin; biologisk: begrenset holdbarhet, ingen langsiktig antikoagulasjon).
- Transkateter: TAVR (aortastenose), MitraClip (mitral regurgitasjon), TPVR (lungerklepp), TriClip (trikuspidalklepp) — for høyrisk eller inoperable pasienter.
Riktig tidlig intervensjon før irreversibel ventrikulær dysfunksjon er nøkkelen. Serielle ekkocardiogrammer veileder «når».