Effekter av en hjerteblokk på impulsoverføring:
1. Sinoatrial (SA) blokk :
- Oppstår når den elektriske impulsen fra den sinoatriale noden (SA-knuten), som genererer den vanlige hjerterytmen, blokkeres eller forsinkes før den når den atrioventrikulære (AV) noden.
- Hjertefrekvensen reduseres og forårsaker bradykardi , og hjertets sammentrekninger blir uregelmessige.
2. Atrioventrikulær (AV) blokk :
– Dette er den vanligste typen hjerteblokk og oppstår på nivå med AV-knuten, som normalt videresender elektriske signaler fra atriene til ventriklene.
- Førstegrads AV-blokkering:Forsinkelsen i impulsoverføring gjennom AV-knuten er forlenget, men lar fortsatt alle impulser nå ventriklene. Ingen symptomer oppleves vanligvis.
- Andregrads AV-blokkering (Mobitz type I eller type II):Noen elektriske impulser blokkeres fra atriene til ventriklene, og forårsaker en uregelmessig hjerterytme med fallende hjerteslag.
- Tredjegrads AV-blokk (fullstendig hjerteblokk):Alle elektriske impulser blokkeres fra atriene til ventriklene. Ventriklene etablerer sin egen indre rømningsrytme, som vanligvis er mye langsommere enn den normale sinusrytmen. Dette kan forårsake alvorlig bradykardi og symptomer som svimmelhet, besvimelse eller hjertesvikt.
3. Bundle grenblokk :
- Oppstår når de elektriske impulsene blokkeres eller bremses i buntgrenene, som fører de elektriske signalene fra bunten av His til venstre og høyre ventrikkel.
– Dette kan resultere i unormale ledningsmønstre i ventriklene, noe som fører til endringer i timing og koordinering av ventrikulære sammentrekninger.
4. Fasikulær blokk :
- Denne typen hjerteblokk påvirker fasciklene som deler buntgrenene i mindre fibre, og forårsaker forsinkelser eller forstyrrelser i den elektriske ledningen i ventriklene.
- Avhengig av blokkens plassering kan det resultere i enten venstre eller høyre grenblokk eller mer komplekse ledningsforstyrrelser.
Hver type hjerteblokk kan ha ulike konsekvenser for hjertets rytme og funksjon. Alvorlighetsgraden av en hjerteblokk og dens innvirkning på impulsoverføring bestemmer den passende behandlingstilnærmingen, alt fra medisiner til implantering av en pacemaker for å korrigere ledningsavviket og sikre en regelmessig hjerterytme.