Helse og Sykdom
1. Vedlegg og oppføring:
- HEV-virionet, som består av et ikke-innkapslet enkelttrådet RNA-genom innelukket i et proteinkapsid, fester seg først til spesifikke reseptorer på overflaten av mottakelige vertsceller.
- Den primære reseptoren for HEV antas å være asialoglykoproteinreseptoren (ASGR) på leverceller (hepatocytter).
– Etter festing går HEV-virionet inn i vertscellen gjennom en prosess som kalles reseptormediert endocytose.
2. Avbelegg:
- Vel inne i vertscellen, gjennomgår virionet avbelegg, hvor kapsiden demonteres, og frigjør det virale RNA-genomet inn i cytoplasmaet.
3. Oversettelse og RNA-replikasjon:
- Positiv-sense RNA-genomet til HEV fungerer som et messenger-RNA (mRNA) og blir direkte oversatt av vertscellens ribosomer for å produsere virale proteiner, inkludert ORF1-polyproteinet.
- ORF1-polyproteinet blir deretter prosessert av virale proteaser til flere ikke-strukturelle proteiner som kreves for viral replikasjon.
- Disse ikke-strukturelle proteinene, inkludert RNA-avhengig RNA-polymerase (RdRp), danner replikasjonskomplekset og initierer syntesen av nye RNA-molekyler, både genomiske og subgenomiske RNA-er, ved å bruke det virale RNA som mal.
4. Montering og frigjøring:
- De nylig syntetiserte genomiske RNA-molekylene komplekserer med virale strukturelle proteiner for å danne nye virale partikler.
- De sammensatte virionene akkumuleres i cytoplasmaet og får gradvis en ytre lipidmembran avledet fra vertscellens endoplasmatiske retikulum (ER), og danner innkapslede viruspartikler.
– De innkapslede virionene frigjøres deretter fra vertscellen gjennom en prosess som kalles knoppskyting, hvor de frigjøres uten å forårsake cellelyse.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke mekanismene og detaljene for HEV-replikasjon kan variere litt avhengig av den virale genotypen og vertsfaktorene.