Før oppfinnelsen av blodsukkermålere ble blodsukkernivået testet ved hjelp av ulike metoder som var mer komplekse og tidkrevende. Her er noen historiske metoder som brukes til å måle blodsukker før introduksjonen av målere:
Benedicts test:
Denne kvalitative testen, utviklet i 1908 av Stanley Ross Benedict, ble brukt til å oppdage tilstedeværelsen av glukose i urinprøver. Det innebar å tilsette Benedicts reagens (en blanding av kobbersulfat, kaliumtiocyanat og natriumkarbonat) til urinen. Tilstedeværelsen av glukose i urinen vil føre til at løsningen endrer farge. Intensiteten til fargeendringen indikerte den omtrentlige konsentrasjonen av glukose.
Fehlings test:
I likhet med Benedicts test ble Fehlings test, utviklet på 1840-tallet av den tyske kjemikeren Hermann von Fehling, også brukt til å påvise glukose i urinen. Det innebar å tilsette Fehlings reagens (en blanding av kobbersulfat og kaliumhydroksid) til urinen. Hvis glukose var tilstede, ville den reagere med kobberionene og danne et mursteinsrødt bunnfall av kobber(II)oksid.
Hagedorn-Jensen Metode:
Denne kvantitative metoden, utviklet av Hans Christian Hagedorn og Poul Aage Jensen på 1920-tallet, ble brukt til å måle blodsukkernivået. Det innebar utfelling av proteiner fra en blodprøve ved bruk av sinksulfat og kaliumferrocyanid, deretter filtrering av blandingen og analyse av filtratet for glukoseinnhold ved bruk av en titreringsprosess med en standard kaliumpermanganatløsning. Mengden permanganat som kreves for å oksidere glukosen i filtratet vil indikere blodsukkernivået.
Somogyi-Nelson-metoden:
En annen kvantitativ metode, utviklet av Michael Somogyi og Nels Paul Nelson på 1930-tallet, innebar også utfelling av proteiner fra en blodprøve. I denne metoden ble en kobbersulfatløsning tilsatt til filtratet for å danne et kobber-glukosekompleks. Komplekset ble deretter oksidert, og mengden redusert kobber ble bestemt ved titrering med en løsning inneholdende natriumtiosulfat. Blodsukkernivået kan beregnes basert på mengden tiosulfat som kreves.
Disse historiske metodene krevde laboratorieutstyr, kjemikalier og dyktige teknikere, noe som gjorde blodsukkertesting til en utfordrende og tidkrevende oppgave. Utviklingen av blodsukkermålere ved bruk av elektrokjemiske sensorer revolusjonerte blodsukkertesting, noe som gjorde det enklere, raskere og mer tilgjengelig for personer med diabetes.