1. Blodtrykk:
- Vasokonstriksjon (innsnevring av arterioler): Når arteriolene trekker seg sammen, øker motstanden mot blodstrømmen. Dette forårsaker en oppbygging av trykk i oppstrøms blodårer, noe som fører til en økning i blodtrykket. Vasokonstriksjon kan oppstå som respons på ulike faktorer, som aktivering av sympatisk nervesystem, visse hormoner (f.eks. angiotensin II) og lokale vevsfaktorer.
- Vasodilatasjon (utvidelse av arterioler): Omvendt, når arteriolene utvider seg, reduseres motstanden mot blodstrømmen. Dette resulterer i en reduksjon i blodtrykket, da blodet kan strømme lettere gjennom de utvidede karene. Vasodilatasjon kan være forårsaket av ulike faktorer, inkludert aktivering av parasympatisk nervesystem, visse hormoner (f.eks. nitrogenoksid, prostacyklin) og lokale metabolske faktorer (f.eks. økt karbondioksid eller adenosin).
2. Blodstrøm:
- Vasokonstriksjon: Ved å øke motstanden mot blodstrøm, fører vasokonstriksjon til en reduksjon i blodstrømmen til nedstrøms vev. Dette kan skje som svar på redusert vevsbehov for oksygen og næringsstoffer, eller som en kompenserende mekanisme for å omdirigere blodstrømmen til mer kritiske organer under stress eller nødsituasjoner.
- Vasodilatasjon: På den annen side reduserer vasodilatasjon motstanden mot blodstrømmen, noe som resulterer i en økning i blodstrømmen til nedstrøms vev. Dette kan oppstå som respons på økt metabolsk aktivitet i vevet, som krever mer oksygen og næringsstoffer, eller som respons på visse farmakologiske midler (f.eks. vasodilatorer) som brukes til å behandle forskjellige kardiovaskulære tilstander.
Oppsummert påvirker endringer i arteriolær diameter direkte blodtrykk og blodstrøm. Vasokonstriksjon øker motstanden, noe som fører til høyere blodtrykk og redusert blodstrøm, mens vasodilatasjon reduserer motstanden, noe som resulterer i lavere blodtrykk og økt blodstrøm.