Alle slags mennesker får hodepiner av mange ulike grunner, men noen er mer sannsynlige å få dem enn andre. Det finnes risikofaktorer knyttet til hodepiner som øker sannsynligheten. Hvis du har flere risikofaktorer, øker sannsynligheten enda mer. Det er ulike risikofaktorer for ulike typer hodepiner, som spenningshodepiner, migrene og sinusitthodepiner. Hvis du identifiserer dine egne risikofaktorer, kan du ta nødvendige skritt for å redusere årsakene og forhindre symptomer.
Mennesker med depresjon, angst og høyt stressnivå er i risikogruppe for spenningshodepiner. Stress kan også øke risiko for migrene.
Sovnapné, insomni, tannknirsing og bare ikke å sove nok kan gi hodepine.
P-piller, hormonterapi og andre medikamenter kan bidra til hodepinerisiko. Snakk med legen om bivirkninger av medisinene du bruker.
Genetikk spiller stor rolle. Ca. 40 % av spenningshodepinelidere har familiehistorie for dette, og ca. 90 % av migrenelidere har familiehistorie for migrene.
Mennesker med høyt blodtrykk og/eller anemi har økt risiko for spenningshodepiner.
Noen matvarer og drikkevarer øker risikoen. Alkohol og sjokolade kan utløse migrene.
Noen tilstander øker risiko for sinushodepine: allergier, astma, virale/bakterielle infeksjoner i nesehuler, ører eller luftveier, cystisk fibrose og uregelmessige nese strukturer. En øre-nese-hals-spesialist kan identifisere disse.
Menn som ryker tungt og/eller drikker mye er i risikogruppe for klyvehodepiner (cluster headaches) av ukjente årsaker. Kvinner kan også få det, men er langt mindre utsatt.
Dårlig holdning eller å vri nakke og skuldre i ubehagelige stillinger kan gi spenningshodepiner fra muskelspenning. Streking og å sove i en naturlig stilling kan hjelpe.
Hodepine
Sinuspolyp-hodepine: Symtommer, Årsaker og Behandling
Hovudsmertelindring: Guide til effektiv trykkpunktmassasje
Hjemme fra skole: Symptomguide for foreldre & elever
Pollenhodepine: Hvorfor allergier utløser hodesmerter og hvordan finne lindring
Hodepine og svimmelhet: Årsaker, symptomer og når du skal til lege