Mennesker kan få tarmeparasiter fra forurenset mat og vann. To hovedgrupper: protozoer (encellede) og helminter (ormer). Helminter kan ikke multiplisere i tarmen, protozoer kan. De deler symptomer, men skiller seg i diagnostikk og behandling.
Vanlige parasitter
- Giardia (lamblia): Protozoe i forurenset vann. Mest vanlig protozoe. Lever i tynntarmen. Symptomer: kramper, gass, bløtning, kuldebevelser.
- Rundormer (Ascaris lumbricoides): Ligner på regnormer, mest vanlig helmint, opp til 30–40 cm. Kan forårsake tarmileus. Uten behandling: skade på tarm, lever, andre organer.
- Krokkormer (Ancylostoma/Necator): Larver penetrerer huden (ofte fødder). Har «tenner» for å feste i tarmen. Symptomer: jernmangelanemi, magesmerter. Ubehandlet: dødelig.
- Trådormer (Enterobius vermicularis): ~500 mill. infisert globalt. Kløe analt/vaginalt, nervøsitet, fordøyelsesproblemer. Hunnormen legger 15 000 egg/dag.
- Piggeormer (Trichuris trichiura): 2–5 cm, infiserer hundredvis av millioner. Blod i avføring, vekttap, oppkast.
Diagnostikk og behandling
- Avføringsprøver (mikroskopi, PCR, antistoff) for identifisering.
- Albendazol (400 mg x 1, gjenta om 2 uker) eller Mebendazol dekker de fleste helminter.
- Metronidazol / Tinidazol for Giardia (protozoe).
- Hygiene: håndvask, vask av grønnsaker, drikkevannskvalitet, unngå rå kjøtt/fisk.
- Massetreatment (MDA) i endemiske områker (WHO-strategi).
Norsk kontekst: Innfartsinfeksjoner vanligst (tyrkning, importmat). Innemlands smitte sjeldent. Ved mistanke: levelegeskontakt, avføringsprøver x 3 (øker sensitivitet).