Mononukleose, også kjent som mono og infeksiøs mononukleose, er en vanlig sykdom som oftest rammer ungdommer og unge voksne. Siden viruset spredes gjennom spytt, er det populært kjent som kyssesyken; men det smitter også gjennom deling av drikkeglass, spisebestikk og drikkefontener.
Mononukleose forårsakes av Epstein-Barr-viruset. Dette viruset er en del av herpesfamilien og kalles også Menneskelig herpesvirus 4. Mange som blir infisert med Epstein-Barr-viruset viser aldri symptomer, men 30 til 50 prosent av gangene utvikler viruset seg til infeksiøs mononukleose. Det estimeres at nesten 95 prosent av den voksne befolkningen i USA har vært eksponert for Epstein-Barr-viruset på et tidspunkt. En gang inni kroppen, angriper viruset B-cellene og repliserer seg inni dem. Typisk tar det åtte uker fra tidspunktet en person blir infisert til de begynner å oppleve symptomer. Viruset smitter da andre gjennom spytt.
Epstein-Barr-viruset gir mange effekter. Disse symptomene inkluderer typisk hals-smerter, feber, generell tretthet, forstoret milt og røde og fiolette pletter kalt petekier. Sjeldent kan symptomer omfatte pustebesvær, revnet milt, forstoret lever og guldsott. Meget sjeldent kan individer med mononukleose utvikle en autoimmun sykdom kalt autoimmun hemolytisk anemi, som forårsaker ødeleggelse av de røde blodceller.
Identifisering av en person som har mononukleose starter typisk med en evaluering av individets symptomer. Hvis en person ikke viser de karakteristiske symptomene, er det ingen grunn for at legen kjører ytterligere tester. Hvis legen basert på symptomene mistenker mono, utføres blodprøver for å bekrefte diagnosen. Hvis blodprøven viser minst 50 prosent av en hvit blodcelle kalt lymfocyt og minst 10 prosent atypiske lymfocytter (forstørrede lymfocytter), er diagnosen bekreftet.
Mononukleose går bort av seg selv etter noen måneder uten medisinsk behandling. Mye hvile hjelper til å fremskynde helingstiden. I løpet av den første måneden med infeksjon, bør individer unngå kontaktidretter og kraftig fysisk aktivitet, da dette kan forårsake at den forstørte milten revnes. Når den aktive infeksjonen er avtaget og en lege har bekreftet at milten er returnert til normal størrelse, kan normale aktiviteter gjenopptas. For å redusere feber og smerter fra mono, kan individer bruke reseptfrie smertestillende.
For tiden har ingen av de reseptbelagte herpesbehandlingene vært effektive mot Epstein-Barr-viruset. Et legemiddel, kalt valacyclovir, har vist å hjelpe med å redusere mengden virus hos en person. Mens dette ikke helbreder mononukleose, reduserer det individets symptomer.