Fnisselse og pirring (parestesi) på én side av kroppen (hemiparestesi) kan forekomme under migræneangrep, spesielt i spesifikke undertyper.
Patofysiologiske mekanismer
- Kortikale spredende depresjon (CSD): En bølge av nevronal depolarisering etterfulgt av undertrykking beveger seg over korset på 2–6 mm/min. Når den traverserer den somatosensoriske kortekser, forårsaker den transitoriske kontralaterale sensoriske forstyrrelser (pirring, fnisselse) som ofte marsjerer sekvensielt (ansikt → arm → bein).
- Trigeminovaskulær aktivering: Frigjøring av CGRP, substans P, og inflammatoriske mediatorer forårsaker nevrogen inflammasjon og endrer sensorisk prosessering.
- Hjernestamme-involvering: I basilar-type migræne kan hjernestamme-dysfunksjon produsere bilaterale eller vekslende parestesier, svimmelhet, diplopi, dysartri.
- Okspital korteks-involvering: Visuell aura (skintillert skotomi) kan følge med sensorisk aura.
Migræne-under typer med fremtredende sensorisk aura
- Hemiplegisk migræne: Motorisk svekkehet + sensorisk aura; kan være familiær (CACNA1A, ATP1A2, SCN1A mutasjoner) eller sporadisk.
- Migræne med hjernestamme-aura (basilar): Hjernestamme-symptomer ± sensorisk aura.
- Typisk aura uten hodepine: Sensorisk/visuell aura uten etterfølgende smerte.
Røde flagg: Søk umiddelbar utredning
- Første episode av hemiparestesi (utelukk slakt/TIA).
- Symptomer varer >60 minutter (aura typisk 5–60 min).
- Progressivt eller endret mønster.
- Følgt av svekkehet, talesvikt, synstap eller forandret bevissthet.
Diagnose er klinisk; nevro-billeddiagnostikk (MRI) indikert ved atypisk eller debut-aura. Forebyggende og akutte migrænebehandlinger kan redusere aura-frekvens.