Kinin – best kjent som antimalariamiddel og det bitre i tonic water – har historisk bruk mot naturlige benkramper og, anekdotisk, migrene. Men dens rolle i moderne hodepinebehandling er marginal og risikofylt.
Kinin kan stabilisere nevronale membraner, modulere kalsiumkanaler, eller inhibere prostaglandinsyntese – men ingen robust migrenespesifikk mekanisme er etablert. Eventuell gevinst er sannsynligvis uspesiell.
| System | Bivirkninger |
|---|---|
| Cinchonisme (doserelatert toksisitet) | Tinnitus, hørtap, forvirret syn, hodepine, kvalme, svimmelhet |
| Hematologisk | Trombocytopeni (immun), hemolytisk anemi (G6PD-mangel), DIC |
| Kardiovaskulær | QT-forlengelse, arytmier, hypotensjon |
| Nevrologisk | Forvirring, anfall, neuropati |
| Overfølsomhet | Fast medikamentseksantem, anafylaksi |
Akutt: NSAID-er, triptaner, gepanter (ubrogepant, rimegepant), ditaner (lasmiditan). Profylaktisk: β-blokkere, topiramat, CGRP mAbs, onabotulinumtoxinA. Evidensbasert, sikrere, målrettede.
Kinin for migrene er en utdatert, høyrisiko-tilnærming. Selvmedisiner ikke med tonic water (83 mg/L – sub-terapeutisk). Søk hodepinespesialist.