Hvordan brukes strekkreflekser for å finne en ryggmargsskade?

Strekkrefleksen er en monosynaptisk refleks som involverer sammentrekning av en muskel som svar på dens plutselige strekk. Det formidles av ryggmargen og krever ingen input fra hjernen.

Når en muskel strekkes, aktiveres muskelspindelen, som er en proprioseptiv reseptor. Dette aktiverer det afferente nevronet, som sender et signal til ryggmargen. Ryggmargen sender da et signal til det motoriske nevronet, som innerverer muskelen og får den til å trekke seg sammen.

Strekkrefleksen brukes til å teste for ryggmargsskader fordi det er en enkel og rask måte å vurdere ryggmargens integritet. Hvis strekkrefleksen er fraværende, indikerer det at det kan være en ryggmargsskade i nivå med det tilsvarende ryggsegmentet.

For å teste strekkrefleksen banker legen på senen i muskelen med en reflekshammer. Dette fører til at muskelen strekker seg og strekkrefleksen fremkalles. Legen observerer deretter muskelsammentrekningen.

Hvis muskelsammentrekningen er fraværende, indikerer det at det kan være en ryggmargsskade i nivå med det tilsvarende ryggsegmentet. Det er imidlertid viktig å merke seg at fraværet av strekkrefleksen ikke nødvendigvis indikerer en ryggmargsskade. Andre tilstander, som perifer nevropati, kan også føre til at strekkrefleksen mangler.

Derfor er strekkrefleksen bare en av mange tester som brukes til å diagnostisere en ryggmargsskade.