Hva er opprinnelsen til stiv nakke?

Uttrykket "stivnakket" har blitt brukt i århundrer for å beskrive noen som er sta, stolte eller uvillige til å inngå kompromisser. Dens opprinnelse kan spores tilbake til Bibelen, hvor den er brukt flere ganger for å beskrive israelittenes stahet og ulydighet mot Gud.

En av de tidligste omtale av en stiv nakke i Bibelen er i 2. Mosebok 32:9 hvor Gud sier til Moses:"Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk." I dette tilfellet sikter Gud til israelittenes beslutning om å lage og tilbe en gullkalv, til tross for at han ble advart mot å lage falske bilder eller avguder.

Uttrykket er nevnt flere ganger i Det gamle testamente for å uttrykke misnøye når enkeltpersoner eller grupper viser motstand eller ignorerer Guds bud. For eksempel, i 5. Mosebok 9:6-7, sier Moses til israelittene:"Forstå at det ikke er på grunn av deres rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet å eie, for du er et hardnakket folk." Her minner Gud dem om at deres suksess og besittelse av løftets land ikke skyldes deres egne fortjenester, men til tross for deres opprørske natur.

I Det nye testamente er begrepet nevnt i både bokstavelig og overført betydning. For eksempel, i Markus 9:18, er det brukt til å beskrive en gutt som sliter med epilepsi, som hadde en "stum ånd" og ville kaste seg på bakken og gni tenner. Begrepet i denne sammenheng viser til guttens fysiske plager.

Samlet sett er opprinnelsen til uttrykket "stivhals" først og fremst bibelsk. Imidlertid utvidet bruken senere til å omfatte ikke-religiøse kontekster, og i dag brukes den ofte for å beskrive sta eller sterk motstand.