1. Erstatning av væske og elektrolytt: IV-væsker kan brukes til å gjenopprette væske- og elektrolyttbalansen hos pasienter som er dehydrert eller har mistet store mengder væske, for eksempel gjennom alvorlig diaré, oppkast eller overdreven svette.
2. Medikamentadministrasjon: Mange medisiner kan gis intravenøst for å oppnå raske og forutsigbare effekter. Intravenøse medisiner er spesielt nyttige i nødssituasjoner eller når rask kontroll av symptomene er nødvendig.
3. Transfusjon av blodprodukt: Blodprodukter, som pakkede røde blodlegemer, blodplater og plasma, kan transfunderes intravenøst for å erstatte eller supplere disse komponentene hos pasienter med mangelfulle nivåer.
4. Total parenteral ernæring (TPN): TPN er en metode for å gi fullstendig ernæringsstøtte intravenøst når en pasient ikke er i stand til å dekke sine ernæringsbehov oralt eller gjennom mage-tarmkanalen.
5. Smertebehandling: Noen smertestillende medisiner, for eksempel opiater eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kan administreres intravenøst for å gi effektiv smertelindring.
6. Antibiotisk behandling: Intravenøse antibiotika brukes til å behandle alvorlige eller livstruende infeksjoner når orale antibiotika ikke er passende eller tilstrekkelig.
7. Hydrering under operasjoner: Under kirurgiske prosedyrer kan pasienter få IV-væsker for å opprettholde tilstrekkelig hydrering og blodtrykk.
8. Administrasjon av kontrastmedium: Intravenøse kontrastmidler brukes under visse bildediagnostiske prosedyrer, for eksempel computertomografi (CT) eller angiografi, for å forbedre synligheten til spesifikke anatomiske strukturer eller kar.
9. Kjemiske stresstester: Intravenøs injeksjon av legemidler som adenosin eller dobutamin under hjertestresstester hjelper til med å evaluere hjertefunksjonen under anstrengelse.
10. Sentral venøs tilgang: I noen tilfeller kan perifer IV-tilgang brukes til å plassere eller få tilgang til en sentral venelinje, som gir tilgang til større vener i brystet for mer effektiv væske- og medisinadministrasjon.
Hver terapeutisk bruk av perifer IV-administrasjon må evalueres og foreskrives av en medisinsk fagperson eller leverandør for individuelle pasienter basert på deres spesifikke helsebehov og tilstander.