Som substantiv, nese refererer til den fremtredende delen av ansiktet eller snuten til et menneske eller dyr som brukes til å lukte og puste.
Eksempler :
– Hun har en liten, oppsvinget nese.
– Hundens nese rykket mens han snuste luften.
– Brillene mine glir alltid av nesen.
Som verb, nese betyr å bruke nesen til å oppdage eller undersøke noe.
Eksempler :
– Hun snudde seg rundt i rommet, og lette etter de manglende nøklene sine.
- Detektiven kikket gjennom bevisene og lette etter spor.
– Reporteren kikket rundt etter en god historie.
I begge tilfeller forblir uttalen av ordet "nese" den samme, men konteksten det brukes i bestemmer dens orddel.