Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

CPAP og aerosol rebreathing: Forståelse av lungestøtteteknikker

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure): Prinsipper og indikasjoner

Continuous positive aerosol pressure (CPAP) leverer en konstant flyt av pustbare gasser under trykk for å forhindre kollaps av de minste lunggrenene (alveolene) og derved forbedre pasienters pustestatus. Bruken er ikke begrenset til søvnapné, men det er det den er mest kjent for.

Historie

  • Aerosol rebreathing ble oppfunnet i 1888 da den første fordamper ble skapt. I 1960-årene ga intermittent positive pressure breathing (IPPB) hjelp til de med kronisk lungesyke og post-operative komplikasjoner. En variant, CPAP, ble introdusert som en mer passiv og kontinuerlig terapi når IPPB ikke var indikert. Den er mer bærbar og enklere for pasienter å selv-administrere, og kan brukes hjemme, under søvn.

Beskrivelse

  • CPAP er et intermediært trinn mellom konvensjonell oksygen-terapi og kontrollerte ventilasjon. Det reduserer arbeidet med å puste og eliminerer eller reduserer lavt oksygen (hypoksemi). Det består av et respiratorisk kretsløp: et ansiktsmaske; et middel for å levere aerosolpartikler under trykk ved innånding; og et middel for å avbryte dette ved utånding.

Indikasjoner

  • Selv om primært kjent som terapi for søvnapné, brukes CPAP også ved: lungebetennelse, infeksjonsbetinget KOLS, fibrotisk lungesyke, mild til moderat voksent respiratorisk distress-syndrom (ARDS), og lungeødem. Det kan også brukes for å forhindre eller kontrollere post-operative lungkomplikasjoner som atelektase (inaktive lungeområder).

Kontraindikasjoner

  • CPAP bør IKKE brukes ved: utvidet lungvolum; etter øre-nese-hals-kirurgi, eller når pasienten er uvåknet eller ukooperativ. Det bør brukes med forsiktighet ved: ansiktsforbrenninger, halskirurgi, eller lavt blodtrykk.

Viktig: CPAP krever legeforeskrivelse og individuell trykktitrering (ofte via søvnstudie). Feilinnstilt trykk kan forverre tilstanden.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt