* Binging: Inntak av store mengder mat i løpet av kort tid, ofte til du føler deg ubehagelig mett.
* Rensing: Engasjere seg i atferd for å kvitte kroppen med inntatt mat, for eksempel oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening.
* Begrensning: Begrenser mengden mat som konsumeres sterkt, noe som ofte fører til underernæring.
* Tvangsmessig overspising: Å spise store mengder mat uten å føle seg sulten, ofte etterfulgt av skyldfølelse eller skamfølelse.
* Nattspisesyndrom: Inntar mesteparten av matinntaket om natten, ofte etter å ha våknet.
* Emosjonell spising: Å spise mat som svar på følelser, snarere enn sult.
* Unngående restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID): Unngå eller begrense matinntaket på grunn av sensorisk følsomhet, frykt for konsekvenser eller andre psykologiske faktorer.
* Annen spesifisert fôrings- eller spiseforstyrrelse (OSFED): Spiseatferd som ikke oppfyller kriteriene for en spesifikk spiseforstyrrelse, men som likevel forårsaker plager eller svekkelse.
Spiseforstyrrelser kan være et symptom på en underliggende medisinsk tilstand eller psykisk helseforstyrrelse, og kan ha en betydelig innvirkning på en persons fysiske og mentale helse. Hvis du er bekymret for at du eller noen du kjenner kan slite med spiseforstyrrelser, er det viktig å søke profesjonell hjelp fra en lege, registrert kostholdsekspert eller psykisk helsepersonell.