- Kognitiv atferdsterapi (CBT):Hjelper enkeltpersoner å forstå sammenhengen mellom deres tanker, følelser og atferd.
CBT har som mål å endre negative tanker og oppfatninger om mat, kropp og seg selv.
- Interpersonell terapi (IPT):Fokuserer på å forbedre relasjoner og løse mellommenneskelige konflikter som kan bidra til tvangsmessig spising.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT):Lærer ferdigheter for å håndtere følelser, nødstoleranse og mellommenneskelige relasjoner.
Medikamenter :
- Antidepressiva:Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som fluoksetin (Prozac) er noen ganger foreskrevet for å hjelpe til med å håndtere de underliggende humørproblemene forbundet med tvangsmessig spiseforstyrrelse.
- Humørstabilisatorer:Medisiner som litium eller krampestillende midler kan brukes hvis det er en samtidig stemningslidelse.
Ernæringsrådgivning :
- Registrerte dietister gir veiledning om sunt kosthold, måltidsplanlegging og ernæring.
Støttegrupper :
– Grupper som Anonyme Overspisere (OA) og Anonyme Tvangsspisere (CEA) tilbyr kollegastøtte og felles opplevelser.
Endringer i livsstil :
- Regelmessig trening:Oppmuntrer til fysisk aktivitet som et middel for stressreduksjon og forbedret humør.
- Mindfulness-praksis:Teknikker som meditasjon, yoga og mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) hjelper individer med å bli mer bevisste på sine tanker og følelser og utvikle sunnere mestringsstrategier.
Medikamenter :
- Antidepressiva:Noen antidepressiva, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og bupropion (Wellbutrin), har vist seg lovende ved behandling av tvangsmessig spiseforstyrrelse.
- Humørstabilisatorer:Disse medisinene kan bidra til å håndtere humørsvingninger og impulsivitet, som ofte er forbundet med tvangsmessig spiseforstyrrelse.
- Angstdempende medisiner:Disse medisinene kan bidra til å redusere angst, som kan være en utløser for tvangsspising.