1. Overflateareal: Slimhinnen i magesekken og tynntarmen har et stort overflateareal, som muliggjør effektiv absorpsjon av stoffer. Alkohol kan lett passere gjennom de tynne veggene i disse organene og komme direkte inn i blodet.
2. Diffusjon: Alkohol er et lite, lipidløselig molekyl som lett kan diffundere over cellemembraner. Dette gjør at det kan passere fra fordøyelseskanalen til blodet gjennom en prosess som kalles passiv diffusjon.
3. Blodstrøm: Fordøyelsessystemet er forsynt med et rikt nettverk av blodårer, noe som øker hastigheten med hvilken stoffer kan tas opp. Den raske blodstrømmen i fordøyelseskanalen bidrar til å transportere absorbert alkohol gjennom hele kroppen.
4. Førstepassasjemetabolisme: Alkohol gjennomgår first-pass metabolisme i leveren. Imidlertid er leverens evne til å metabolisere alkohol begrenset, spesielt når en stor mengde inntas raskt. Dette betyr at en betydelig del av alkoholen som konsumeres kan omgå leveren og gå direkte inn i blodet, noe som fører til rask absorpsjon.
5. Kullsyre: Kullsyreholdige alkoholholdige drikker, som øl og musserende vin, absorberes raskere enn ikke-kullsyreholdige drikker. Tilstedeværelsen av karbondioksid i disse drikkene kan øke absorpsjonshastigheten ved å fremme frigjøring av gass i magen, noe som kan bidra til å presse alkoholen inn i tynntarmen raskere.
Alle disse faktorene bidrar til rask absorpsjon av alkohol i blodet, noe som fører til raske effekter på kroppen og hjernen.