1. Diabetes mellitus:
– Diabetes er den vanligste årsaken til glykosuri. Ved diabetes produserer kroppen enten ikke nok insulin (type 1 diabetes) eller bruker ikke insulin effektivt (type 2 diabetes). Som et resultat bygges glukose opp i blodet og renner over i urinen.
2. Renal glykosuri:
– Dette er en tilstand hvor nyrene ikke klarer å reabsorbere glukose fra urinen. Det kan være en godartet tilstand, ikke assosiert med høye blodsukkernivåer, eller det kan være et tegn på en underliggende nyresykdom.
3. Svangerskapsdiabetes:
– Denne typen diabetes utvikler seg under svangerskapet og går som regel over etter at barnet er født. Det oppstår når kroppen er dårligere i stand til å produsere eller bruke insulin under graviditet.
4. Nedsatt fastende glukose (IFG) og nedsatt glukosetoleranse (IGT):
– IFG og IGT er tilstander hvor blodsukkernivået er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å bli diagnostisert som diabetes. De regnes ofte som forløpere til diabetes og kan være assosiert med glykosuri.
5. Visse typer medisiner:
- Noen medisiner, som diuretika (mot høyt blodtrykk) og kortikosteroider, kan føre til at det kommer glukose i urinen.
6. Sjeldne genetiske forhold:
– Noen genetiske lidelser, som visse typer glykogenlagringssykdommer, kan også føre til glykosuri.
Det er viktig å merke seg at glykosuri alltid bør undersøkes og diagnostiseres av helsepersonell. En urinprøve alene kan ikke bekrefte en diagnose, og ytterligere testing kan være nødvendig for å fastslå den underliggende årsaken og passende behandling.
Stoffskifte Disorders
Hvilket molekyl øker i blodet under trening?