1. Alkoholdehydrogenase (ADH): Det første trinnet i alkoholmetabolismen skjer i levercellene. ADH omdanner etanol til acetaldehyd, et giftig stoff som er ansvarlig for mange av de negative effektene av alkoholforbruk. ADH er tilstede i leverens cytosol og er det primære enzymet som er ansvarlig for den første oksidasjonen av alkohol.
2. Acetaldehyddehydrogenase (ALDH): Acetaldehyd metaboliseres videre av ALDH, et annet enzym som finnes i levercellene. ALDH omdanner acetaldehyd til acetat, et ufarlig stoff som kan brytes ytterligere ned og brukes som energi av kroppen.
3. Mikrosomalt etanoloksiderende system (MEOS): I tillegg til ADH og ALDH skjer også en liten mengde alkoholmetabolisme gjennom MEOS. MEOS er lokalisert i det glatte endoplasmatiske retikulumet til leverceller og bidrar til alkoholmetabolisme, spesielt når alkoholinntaket er høyt.
4. Katalase- og Cytokrom P450-enzymer: Mindre veier som involverer katalase og cytokrom P450-enzymer spiller også en rolle i alkoholmetabolismen, men deres bidrag er relativt små sammenlignet med ADH og ALDH.
5. Utskillelse: Når alkohol har blitt metabolisert til acetat, kommer det inn i blodet og kan skilles ut fra kroppen gjennom ulike ruter, inkludert urin, pust og svette.
Hastigheten som alkohol metaboliseres med varierer mellom individer og avhenger av flere faktorer, inkludert kjønn, alder, kroppsvekt, leverfunksjon og mengden alkohol som konsumeres. Noen individer kan ha genetiske variasjoner som påvirker aktiviteten til ADH eller ALDH, noe som fører til forskjellige hastigheter av alkoholmetabolisme.
Det er viktig å merke seg at overdrevent alkoholforbruk kan overvelde kroppens evne til å metabolisere alkohol effektivt, noe som fører til rus, organskader og andre helseproblemer. Derfor er det avgjørende å innta alkohol med måte og unngå overdreven drikking.