1. Proteinsyntese:De overskytende aminosyrene kan brukes til proteinsyntese, enten for å bygge nye proteiner eller til å reparere skadede. Denne prosessen er avgjørende for vekst, vevsreparasjon og vedlikehold av cellulære funksjoner.
2. Glukoneogenese:Hvis kroppen har tilstrekkelig mengde karbohydrater og fettsyrer, kan overflødige aminosyrer omdannes til glukose gjennom en prosess som kalles glukoneogenese. Dette skjer først og fremst i leveren og nyrene. Glukose er kroppens viktigste energikilde, og glukoneogenese bidrar til å opprettholde glukosehomeostase når karbohydratinntaket i kosten er lavt.
3. Deaminering:Overskudd av aminosyrer kan gjennomgå en prosess som kalles deaminering, hvor aminogruppen fjernes fra aminosyren. Deaminering skjer først og fremst i leveren. De resulterende forbindelsene blir deretter omdannet til forskjellige mellomprodukter som kan brukes i energiproduksjon eller metabolske veier. Nitrogenet fra aminogruppen kan skilles ut som urea, et avfallsprodukt, gjennom nyrene.
4. Ketogenese:I noen tilfeller, spesielt i perioder med faste eller lavt karbohydratinntak, kan overflødige aminosyrer omdannes til ketonlegemer gjennom en prosess som kalles ketogenese. Dette skjer først og fremst i leveren. Ketonlegemer kan tjene som en alternativ energikilde for hjernen og annet vev når glukosenivåene er lave.
5. Lagring:Noen aminosyrer kan lagres i en kort periode i skjelettmuskulatur og annet vev som aminosyresamlinger. Disse reservene kan brukes i tider med økt proteinsyntese eller energibehov.
Det er viktig å merke seg at reguleringen av aminosyremetabolismen er en kompleks prosess som involverer ulike hormoner og signalveier. Kroppen har som mål å opprettholde en balanse av aminosyrer for å optimalisere proteinsyntesen, energiproduksjonen og den generelle metabolske homeostase.