Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Xanax (alprazolam): Langtidseffekter, risikoer og avhengighet

Hva er Xanax?

Alprazolam – en benzodiazepin (beroligende/angstdempende) på resept. Indikert til panikklidelse og generalisert angstlidelse. Raskt virkende smeltablett. Høy avhengighetspotensial – kun til pasienter det er foreskrevet til.

Avhengighet og toleranse

  • Høy risiko for avhengighet: Mange klarer ikke slutte. Oftest ved høye doser og hos eldre.
  • Legen MÅ informere om avhengighetsrisiko FØR reseptivering.
  • Toleranseutvikling (trenger høyere dose for samme effekt) er sjeldent, men forekommer. Ved tegn: slutt umiddelbart og kontakt lege.

Minnepåvirkning

  • Korttidshukommelse mest sårbar (verbalt minne ofte preget).
  • Noen minneproblemer skyldes selve angstlidelsen – Xanax kan da *forbedre* hukommelse indirekte ved å redusere angst.

Sedasjon

  • Vanlig bivirkning, spesielt ved behandlingsstart (3–4 dager).
  • Avhenger av doseringstidspunkt (morgen vs kveld).
  • Koordinasjonsforstyrrelser: sjeldent, men krever umiddelbar legekontakt.

Korttidsbruk og utsetting

  • Xanax bør brukes KORTTID (2–4 uker, maks 8–12 uker).
  • Utsetting: Tapering over 6+ uker (gradvis dosereduksjon) for å unngå abstinens (angst, innsøvningsvansker, tremor, anfall).
  • Etter utsetting: eventuelt lav dose ved behov (bruddangstanfall).

Riktig diagnostikk – forutsetning for ansvarlig bruk

  • Xanax er IKKE sovemedisin eller generell beroligende.
  • Førstelinjebehandling for angstlidelse: kognitiv atferdsterapi (KBT) hos psykolog/spesialist i psykiatri.
  • Leger er restriktive med langtidsresept p.g.a. avhengighetsfare.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt