Ved å utvikle koppevaksinen i 1796 revolusjonerte Jenner sykdomsforebygging ved å demonstrere prinsippet om immunisering. Observasjonene hans om cowpox melkepiker førte til at han antok at tidligere eksponering for cowpox beskyttet individer mot kopperinfeksjon. Han utførte kontrollerte eksperimenter, og observerte at individer vaksinert med kukopper ble immune mot kopper. Dette prinsippet om å indusere immunitet ved å utsette mennesker for en svekket eller svekket form av et sykdomsmiddel ville legge grunnlaget for fremtidige vaksiner.
Suksessen med koppevaksinasjon reddet ikke bare utallige liv, men inspirerte også til videre forskning og utvikling av vaksiner for andre smittsomme sykdommer. Kopperutryddelsesprogrammet, lansert i 1967 av Verdens helseorganisasjon (WHO), markerte en betydelig prestasjon som den første sykdommen som ble utryddet gjennom utbredt vaksinasjon. Denne triumfen var et vitnesbyrd om effektiviteten og den vidtrekkende virkningen av Jenners oppdagelse på global folkehelse.
Den dag i dag står koppevaksinering som et banebrytende eksempel på forebyggingskraften. Jenners arbeid satte en presedens for bruk av vaksiner for å beskytte befolkninger mot ødeleggende sykdommer, og forandrer forløpet til moderne medisin. Oppdagelsen hans fortsetter å være en hjørnestein innen immunologi og bidrar til pågående innsats for å bekjempe smittsomme sykdommer over hele verden.