1. Risikovurdering:
- Det første trinnet er å vurdere en persons risiko for å utvikle visse kreftformer basert på faktorer som alder, familiehistorie, livsstil og personlig medisinsk historie. Dette hjelper til med å bestemme de riktige screeningtestene og intervallene.
2. Fysiske undersøkelser og helsehistorie:
- Regelmessige fysiske undersøkelser av helsepersonell innebærer å sjekke for uvanlige klumper, vekster eller hudforandringer.
- Det tas en grundig helsehistorie for å identifisere potensielle arvelige kreftsyndromer og risikofaktorer.
3. Diagnostisk bildebehandling:
- Bildetester som mammografi for brystkreft, koloskopier for tykktarmskreft og lavdose CT-skanninger for lungekreft brukes til å oppdage abnormiteter eller vekster.
4. Laboratorietester:
- Blodprøver, urinprøver og avføringsprøver kan brukes til å se etter tumormarkører eller andre stoffer assosiert med spesifikke typer kreft.
5. Endoskopiske prosedyrer:
– Endoskopi går ut på å føre et tynt, fleksibelt rør med kamera inn i kroppen for å undersøke indre organer og ta vevsprøver (biopsier) om nødvendig.
6. Gynekologiske undersøkelser:
- Pap-tester og bekkenundersøkelser for kvinner utføres for å oppdage livmorhalskreft, livmorkreft og eggstokkreft.
7. Hudundersøkelse:
- Regelmessige selvundersøkelser av huden anbefales, og en hudlege kan gjennomføre regelmessige hudundersøkelser for å se etter mistenkelige føflekker eller lesjoner.
8. PSA-test:
- Prostataspesifikke antigen-tester (PSA) brukes hos menn for å screene for prostatakreft.
9. Pustetester:
- Pustetester kan brukes til å oppdage visse gasser som kan indikere tilstedeværelse av visse typer kreft.
10. Fecal Occult Blood Testing (FOBT) og Fecal Immunochemical Testing (FIT):
– Disse testene sjekker for skjult blod i avføringen, noe som kan tyde på tykktarmskreft.
11. Arvelige kreftpaneler:
- Hvis det er en sterk familiehistorie med visse kreftformer, kan genetisk testing identifisere arvelige genetiske mutasjoner som øker kreftrisikoen.
12. Multiorganscreening:
– Noen retningslinjer anbefaler multiorganscreening for personer med visse risikofaktorer eller personer over en bestemt alder.
13. Lavdosestråling:
- Lavdosestråling brukes i screeningtester som mammografi og CT-skanning for å minimere strålingseksponering samtidig som det gir verdifull informasjon.
14. Datastøttet deteksjon:
- Datastøttede deteksjonssystemer kan hjelpe radiologer med å identifisere abnormiteter under avbildningstester.
Det er viktig å følge de anbefalte screeningsretningslinjene og opprettholde regelmessige kontroller med helsepersonell for å forbedre sjansene for tidlig oppdagelse og vellykket behandling av kreft. De spesifikke screeningtestene og intervallene kan variere basert på individuelle risikofaktorer og retningslinjer gitt av medisinske organisasjoner og helsepersonell.