Hvordan utføres kreftscreening?

Kreftscreening tar sikte på å oppdage kreft- eller forstadier til kreft i tidlige stadier når det er mer sannsynlig at de kan kureres. Her er hvordan kreftscreening vanligvis utføres:

1. Risikovurdering:

- Det første trinnet er å vurdere en persons risiko for å utvikle visse kreftformer basert på faktorer som alder, familiehistorie, livsstil og personlig medisinsk historie. Dette hjelper til med å bestemme de riktige screeningtestene og intervallene.

2. Fysiske undersøkelser og helsehistorie:

- Regelmessige fysiske undersøkelser av helsepersonell innebærer å sjekke for uvanlige klumper, vekster eller hudforandringer.

- Det tas en grundig helsehistorie for å identifisere potensielle arvelige kreftsyndromer og risikofaktorer.

3. Diagnostisk bildebehandling:

- Bildetester som mammografi for brystkreft, koloskopier for tykktarmskreft og lavdose CT-skanninger for lungekreft brukes til å oppdage abnormiteter eller vekster.

4. Laboratorietester:

- Blodprøver, urinprøver og avføringsprøver kan brukes til å se etter tumormarkører eller andre stoffer assosiert med spesifikke typer kreft.

5. Endoskopiske prosedyrer:

– Endoskopi går ut på å føre et tynt, fleksibelt rør med kamera inn i kroppen for å undersøke indre organer og ta vevsprøver (biopsier) om nødvendig.

6. Gynekologiske undersøkelser:

- Pap-tester og bekkenundersøkelser for kvinner utføres for å oppdage livmorhalskreft, livmorkreft og eggstokkreft.

7. Hudundersøkelse:

- Regelmessige selvundersøkelser av huden anbefales, og en hudlege kan gjennomføre regelmessige hudundersøkelser for å se etter mistenkelige føflekker eller lesjoner.

8. PSA-test:

- Prostataspesifikke antigen-tester (PSA) brukes hos menn for å screene for prostatakreft.

9. Pustetester:

- Pustetester kan brukes til å oppdage visse gasser som kan indikere tilstedeværelse av visse typer kreft.

10. Fecal Occult Blood Testing (FOBT) og Fecal Immunochemical Testing (FIT):

– Disse testene sjekker for skjult blod i avføringen, noe som kan tyde på tykktarmskreft.

11. Arvelige kreftpaneler:

- Hvis det er en sterk familiehistorie med visse kreftformer, kan genetisk testing identifisere arvelige genetiske mutasjoner som øker kreftrisikoen.

12. Multiorganscreening:

– Noen retningslinjer anbefaler multiorganscreening for personer med visse risikofaktorer eller personer over en bestemt alder.

13. Lavdosestråling:

- Lavdosestråling brukes i screeningtester som mammografi og CT-skanning for å minimere strålingseksponering samtidig som det gir verdifull informasjon.

14. Datastøttet deteksjon:

- Datastøttede deteksjonssystemer kan hjelpe radiologer med å identifisere abnormiteter under avbildningstester.

Det er viktig å følge de anbefalte screeningsretningslinjene og opprettholde regelmessige kontroller med helsepersonell for å forbedre sjansene for tidlig oppdagelse og vellykket behandling av kreft. De spesifikke screeningtestene og intervallene kan variere basert på individuelle risikofaktorer og retningslinjer gitt av medisinske organisasjoner og helsepersonell.