1. Aktivering av stamceller:
- Ved leverskade eller -skade blir spesialiserte leverstamceller, kalt hepatocytter, aktivert.
2. Hepatocyttproliferasjon:
- Aktiverte hepatocytter begynner å dele seg og prolifererer raskt. Denne spredningen stimuleres av vekstfaktorer produsert som svar på skaden.
3. Vekstfaktorsignalering:
- Ulike vekstfaktorer som hepatocyttvekstfaktor (HGF), epidermal vekstfaktor (EGF) og transformerende vekstfaktor-alfa (TGF-alfa) er involvert i å stimulere hepatocyttproliferasjon.
4. Blodkardannelse:
- Regenerering av leveren krever dannelse av nye blodårer, en prosess kjent som angiogenese. Vekstfaktorer induserer også dannelsen av nye blodårer for å sikre at det voksende levervevet tilføres oksygen og næringsstoffer.
5. Ekstracellulær matriseproduksjon:
– Etter hvert som de nye hepatocyttene formerer seg, produserer de ekstracellulære matrisekomponenter som er essensielle for å opprettholde leverens struktur.
6. Rekonstruksjon av levervev:
– De nye hepatocyttene og andre leverceller, som Kupffer-celler og gallegangceller, organiserer seg for å rekonstruere levervevet. De danner celle-celleforbindelser og gjenoppretter leverens arkitektur.
7. Differensiert funksjon:
– De nydannede hepatocyttene begynner å differensiere og gjenvinne de spesialiserte funksjonene til modne leverceller. Dette inkluderer funksjoner som å syntetisere proteiner, produsere galle og metabolisere medisiner og giftstoffer.
8. Restaurering av levermasse:
– Gjennom pågående spredning og differensiering kan leveren gradvis gjenopprette normal størrelse og vekt. Denne regenereringsprosessen gjør at leveren kan gjenvinne funksjonene sine og opprettholde kroppens generelle homeostase.
Leverens regenereringsevne er bemerkelsesverdig, men kan svekkes av visse faktorer som kroniske leversykdommer (f.eks. skrumplever), alvorlige infeksjoner, genetiske lidelser og alkoholmisbruk. Derfor er det viktig å føre en sunn livsstil for å støtte leverhelsen og unngå forhold som kan hindre leverens evne til å regenerere effektivt.